Debatten om bredbåndsdekningen i Norge bølger frem og tilbake, for mange mener at norsk geografi og bosetningsmønster gjør at Staten må støtte utbyggingen.
I forrige uke fortalte telesjef i Samferdselsdepartementet, Eva Hildrum til digi.no at hun synes utbyggingen nå går bra og at vi ikke kan sammenligne oss med land som Danmark. (Se tidligere sak i boksen til høyre)
Men bransjeforeningen IKT-Norge med Per Morten Hoff i spissen er totalt uenig.
For å sikre alle tilgang til bredbånd innen 2007, foreslår IKT-Norge et øremerket bredbåndsfond på friske tre milliarder kroner knyttet opp til et tre-årsprogram.
Dette er mye penger, selv på et norsk statsbudsjett, for tidligere vedtak gjør at politikere bare kan foreslå mindre endringer.
Bredbåndsmeldingen skal nå snart opp i Stortinget, og Hoff forteller at IKT-Norge har fått gehør for sitt syn hos flertallet av de politiske partiene. Kostnadene foreslås fordelt 50 prosent på kommunene og 50 prosent på staten.
IKT-Norge har gjort beregninger på 6,2 milliarder kroner for bredbånd til alle. Kostnadsestimatene gjelder skalerbare løsninger i alle typer transportnett fra riksveier til fylkesveier, for etablering av fiber i Finnmark og i alle grisgrendte strøk, også de 300.000 husstandene som i dag oppgis ikke å ha adgang til ADSL.
Det er i kommuner og fylker bredbåndsinnsatsen svikter, og IKT-Norge har derfor foreslått et bredbåndsfond på tre milliarder kroner.
- Politikere må nå ta ansvar. Bredbånd er en av de viktigste nasjonale satsninger noensinne og er først og fremst et politisk middel. Teknologien skal muliggjøre politiske beslutninger og er bare et verktøy til å utføre oppgaver i samfunnet, sier Hoff.
Regjeringen på sin side legger opp til at bredbånd og bredbåndstjenester skal baseres på markedsmessige vilkår, og at statens rolle er kun å stimulere til etterspørsel. Markedsaktørene skal stå for utbygging av infrastrukturen for bredbånd, og kommuner og fylkeskommuner skal være tilbydere i kraft av å definere behov, planlegge og koordinere.
Norge har sakket akterut på internasjonale målinger. Undersøkelser fra ITU (den internasjonale teleunionen) plasserer nå Norge på 27. plass innen bredbånd.
Bredbånd må til for å kunne oppnå visjonen om den digitale skole, der hver elev skal ha sin digitale ”lærebok” og delta i interaktive læringsprosesser og den digitale kommune med effektiv og døgnåpen forvaltning. Det samme gjelder den lokale primærhelsetjenesten for at den skal være i stand til å kommunisere med sine brukere.
IKT-Norges visjon for bredbåndsutbygging skal skje ved å:
1. Utnytte eksisterende investeringer i offentlig eiet infrastruktur for bredbånd og samordne bredbåndsinfrastrukturen.
2. Definere standarden for sammenknytning av bredbåndsnett i hele landet.
3. Bidra til samordnet bredbåndsbygging i distriktene.
4. Øke konkurransen ved å skape mangefold av løsninger.
5. Etablere et fond for å stimulere bredbåndsutbyggingen.
6. Markedet før stå for utbygging av bredbånd så langt det fungerer, de hvite flekker må få offentlige tilskudd.
7. Myndighetene må i sine tiltak fokusere på etterspørselsstiumelering.
8. Forslag som særskatt for teleinstallasjoner og avgifter for leie av offentlig grunn bør stoppes.
