Tilretteleggerne Enskilda Securities og ABG Sundal Collier priser Opera Software til mellom 800 millioner kroner og èn milliard kroner ved børsnoteringen, med en pris på åtte til ti kroner per aksje.
Prisen på 1 milliard kroner priser Opera til cirka ti ganger dagens omsetning på drøye 80 millioner kroner. Selskapet prises i første rekke utfra fremtidige forventninger, sier flere aktører digi.no har snakket med. Men hvordan ser fremtiden ut? Vil selskapet klare å kapre markedet for mobilt internett med sin nettleser?
Opera-ledelsen rettferdiggjør prisingen med sin tro på at at samtlige mobiltelefoner om få år vil leveres med en nettleser. Årlig selges det rundt 450 millioner telefoner, og det tallet er spådd å vokse til 550 millioner telefoner innen 2006. Dersom Opera får rett i sin spådom, så kan det åpne seg et stort marked for selskapet.
Det tror ikke Gartner. I en analyse fra i fjor høst, tidligere omtalt i digi.no, demper Gartner forventningene til mobilt internett kraftig. (Les saken i boksen til høyre). For å surfe på mobilen bør man ha en såkalt "smartphone", med kraftig prosessor, mye minne og en stor skjerm. Disse telefonene er i dag mye dyrere enn vanlige telefoner.
Disse telefonene vil heller ikke bli allemannseie om få år, ifølge Gartner. Analyseselskapet spår at kun 15 prosent av alle mobiltelfoner solgt i 2007 vil være smartphones med internettilgang. Det betyr at kun 70-80 millioner mobiltelefoner vil leveres med nettleser i 2007, ifølge Gartner.
Et annet usikkerhetsmoment er UMTS/3G. Foreløpig går salget av neste generasjons mobiltelefoner tregt, og utviklingen av 3G-nettene er også kraftig forsinket. Det er fullt mulig å bruke en 2,5G-telefon (gprs), men hastigheten på mobilt internett er foreløpig ikke like stor som de fleste er vant med på en vanlig pc.
Men uansett hvor mange telefoner som leveres med en nettleser i fremtiden, så må Opera kjempe mot flere sterke aktører. Den sterkeste konkurrenten per i dag er japanske Access, som allerede har distribuert sin nettleser Netfront i 100 millioner enheter i 250 ulike produkter fra mobiltelefoner til TV.
Andre sterke konkurrenter er mobilprodusenter som Nokia og Motorola. De fleste av dagens smartphones bruker Symbian operativsystem med en tilhørende enkel nettleser. Nokia kan velge å bruke sin egen nettleser fremfor Opera-nettleseren.
Microsoft er også en knallhard konkurrent. Selskapet er desidert ledende leverandør av nettlesere for pc-er, og vil selvsagt også forsøke å få gjennomslag for sin nettleser for mobiltelefoner. Med tanke på den posisjonen og finansielle styrken Microsoft har i dag, så er det klart at selskapet vil bli en vesentlig konkurrent.
Operas fordel, i følge selskapet selv, er at de har den beste nettleseren. Den tar liten plass og passer til alle operativsystemer, både Symbian, Linux, Microsoft og Itron. Dersom Opera klarer å få gjennomslag hos mobilprodusentene for det synet, så kan det åpne seg et stort marked. Men det store spørsmålet er: Hvorfor skal mobilprodusentene betale for Opera-lisenser når de kan legge inn sin egen nettleser, eller benytte andre rimelige alternativer?
For Opera er det avtaler om forhåndsinstallering av nettleseren i et større antall mobiltelefoner som vil være den store inntektskilden. Salg til en og en bruker gir trolig bare små inntekter. Derfor er det avgjørende at Opera klarer å få til større salgsavtaler med mobilprodusenter som Nokia og Motorola.
Opera har allerede avtaler med både Nokia, Motorola, SonyEricsson og samt Kyocera. Men disse gir per i dag ikke særlige lisensinntekter. Det er foreløpig på teststadiet. Det er først når nettleseren distribueres i større volumer det kan bli snakk om store inntekter.
Tilretteleggerne Enskilda Securities og ABG Sundal Collier priser selskapet til 800- 1000 millioner kroner, med en pris per aksje på åtte til ti kroner. Hva som blir den faktiske salgsprisen på Opera-aksjene ved børsnoteringen torsdag gjenstår å se
Få aktører i markedet er villige til å uttale seg om prisen på Opera-aksjene. Det er imidlertid mulig å ta i bruk standard metoder for prising av aksjer basert på omsetning og resultater målt mot prising av aksjen.
Om man tar i bruk en standard Pris/Omsetning-modell (Price/Sales), så vil en pris på èn milliard kroner for Opera tilsvare rundt ti ganger omsetningen i 2003. Om man ser på en Pris/Resultat-modell (Price/Earning), så vil en pris på èn millliard kroner tilsvare flere hundre ganger resultatet.
Opera er ikke nødvendigvis høyt priset i forhold til andre IT-selskaper. Både Birdstep og Apptix, som allerede er børsnotert, prises til over 33 ganger driftsinntektene i fjor. Begge tapte store penger i fjor. Fast prises til nesten 12 ganger driftsinntektene.
Opera har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og har surfet på en sammenhengende medgangsbølge de siste årene. Når selskapet går på børs er det priset utfra tidligere gode nyheter og forventninger. Men straks det kommer en negativ nyhet, for eksempel om Nokia bestemmer seg for å droppe Opera for godt, så vil kursen rase nedover.
Det er flere som tror Opera har et stort potensiale, og de fleste vil mene at det ville være gøy om Opera lykkes. Spørsmålet er om investorer flest skal betale en så høy pris. Jeg ville ikke anbefale mora mi å kjøpe Opera-aksjer ved børsnoteringen torsdag. Hun, og andre småinvestorer, bør holde seg til den vanlige Operaen.
