EUs konkurransekommissær Mario Monti fikk i går medhold fra medlemslandenes i at Microsoft skal straffes med en bot på 497 millioner euro – godt over 4 milliarder kroner – samt pålegges å tilby Windows uten Media Player og åpne mer av sin Windows-teknologi overfor konkurrentene. EU-kommisjonen vil publisere den formelle avgjørelsen onsdag.
Boten er den største EU-kommisjonen noen gang har i lagt et selskap. Samtidig er den godt under taket på ti prosent av Microsofts samlede omsetning, som ville gitt en bot på tre milliarder euro, altså seks ganger så stor. I 2001 ble Roche Holding og BASF bøtelagt med henholdsvis 680 millioner euro og 440 millioner euro for ulovlig prissamarbeid med vitaminpreparater.
Microsoft avviser boten som både uhjemlet og uhørt, siden den også rammer selskapets virksomhet i USA, der en tilsvarende monopolsak med mange av de samme anklagene, ble løst gjennom et forlik som selskapet beviselig overholder.
Noen observatører mener at EU-kommisjonens endelige avgjørelse utgjør en juridisk avklaring som kan fremme et forlik. Dersom Microsoft anker, kan det ta opptil fem år før det foreligger en endelige rettskraftig kjennelse.
I går delte selskapet ut et dokument til medlemslandenes representantene der mulige betingelser for et forlik skisseres.
Fra onsdag har Microsoft to måneder og ti dager på seg til å anke, og i denne tiden er det stadig anledning til å diskutere et forlik. Det er ikke gitt at anken vil få oppsettende virkning på EU-kommisjonens straffetiltak som er rettet mot selskapets daglige drift, men observatører mener det godt kan skje. Dersom EU-domstolen gir anken oppsettende virkning, vil det svekke EU-kommisjonen og gjøre Monti mer mottakelig for et forlik.
Den umiddelbare virkningen av et forlik, mot fem års usikker juridisk saksgang, er ikke Microsofts eneste lokkemiddel i eventuelle forliksforhandlinger. Selskapet foreslår også at det i stedet for å pålegges å levere Windows uten Media Player, kan ta på seg å medvirke til at 300 millioner nye PC-er hvert år – i Europa og "andre deler av verden" – forhåndsinstalleres med ytterligere tre mediespillere på toppen av standard Windows med Media Player. Microsoft mener dette vil ha større praktisk virkning for brukerne, og også sørge for bredere støtte til andre multimedieformater enn Microsofts.
Striden mellom Microsoft og EU-kommisjonen omfatter ytterligere to saker som kommisjonen har under etterforskning, og som også kan trekkes inn i nye forliksforhandlinger. Den ene gjelder en klage som Computer and Communications Industry Association (CCIA) registrerte hos EU i februar i fjor mot påstått ulovlig bunting av Outlook Express, Movie Maker, Instant Messenger og Media Player i Windows XP, samt ulovlig favorisering av Pocket PC og SmartPhone i Windows XP, i forhold til alternative plattformer for PDA-er og avanserte mobiltelefoner.
Den andre saken gjelder betingelsene som PC-produsentene må godta for å få lov til å forhåndsinstallere Windows på sine maskiner. Her har ikke EU-kommisjonen offentliggjort nærmere hva den etterforsker. I begynnelsen av mars trakk Microsoft en patentklausul fra denne lisensen, noe som ble antatt å være et taktisk trekk i forbindelse med denne etterforskningen (se artikkelen Microsoft trekker patentklausul i Windows-lisens).
Det er grunn til å forvente en rekke utspill mellom EU og Microsoft i ukene fram til begynnelsen av juni da ankefristen går ut.
