Både Microsoft og selskapets sentrale støttespillere prøver å gjøre avgjørelsen i monopolsaken i EU til et spørsmål om utilbørlig europeisk inngrepen mot vellykkede amerikanske forretninger.
Les også:
- [09.06.2004] Microsoft gjør seg til ridder mot Janteloven
- [31.03.2004] Lavmælt fra USA mot EUs Microsoft-dom
- [26.03.2004] Microsoft fokuserer EU-striden på opphavsrett
- [24.03.2004] Mener EU-dom mot Microsoft gavner forbrukerne
- [24.03.2004] Microsoft lover å anke EU-dommen
- [24.03.2004] Microsoft formelt dømt av EU
- [23.03.2004] Avviser rekordbot, gjentar forliksønske
- [22.03.2004] EU vil tape mot "Lex Microsoft"
- [19.03.2004] Slik vil EU regulere Microsofts framtid
Microsofts ledende jurist i Europa, Horacio Gutierrez, innledet løpet da han fordømte EU-kommisjonen for å ha bøtelagt det amerikanske selskapet Microsoft. Han viste til at forholdene allerede var gransket og funnet lovlige i Microsofts hjemland USA, og at det følgelig var utilbørlig av EU å konkludere med at USA kunne ta feil. Et slikt resonnement går langt i å hevde at EU bør holde seg unna USA-registrerte selskaper overhode. Forlenger man resonnementet, peker det mot at amerikanere kanskje helst vil holde seg til egen lovgivning, uansett hvor i verden de driver sine forretninger.
For Microsofts støttespillere, var uttalelsen til Gutierrez et signal om mer uhemmet sjåvinistisk utfoldelse.
– Denne avgjørelsen er enda et eksempel på hvordan EU angriper framgangsrik amerikansk industri og politikk som fremmer vår økonomiske vekst, heter det i en uttalelse fra senator Patty Murray, sitert av Associated Press.– EU har nå angrepet USAs myndighet direkte og vår økonomi allment. Amerikanske arbeidsplasser og økonomiske interesser er truet.
Uttalelsene har fått framtredende plass på Murrays hjemmeside.
Murray er demokrat, altså partifelle med tidligere justisminister Janet Reno som gikk inn for at Microsoft skulle splittes og underlegges langt hardere betingelser enn dem selskapet forhandlet fram i forliket med Renos republikanske etterfølger John Ashcroft.
Nå retter Murray en appell til Bush-regjeringen om å ta opp saken med EU, vel vitende om at sannsynligheten for at den republikanske presidenten gjør noe slikt er omtrent null.
I 2001 måtte USA bøye seg for EUs avvisning av General Electrics oppkjøp av Honeywell, som amerikanske myndigheter hadde godkjent. Dette nederlaget svir fortsatt.
Poenget for senator Murray er at hun representerer Microsofts hjemstat Washington, og stiller til gjenvalg i november. Nasjonalisme står sentralt i republikanernes valgkamp. Microsoft-saken gir Murray en kjærkommen anledning å pensle nasjonalisme inn mot kampen for arbeidsplasser, der republikanerne beviselig har gjort en elendig jobb, i et forsvar av delstatens største bedrift. En tilsvarende kopling av nasjonalisme (proteksjonisme) og kamp mot arbeidsløshet har allerede dukket opp i presidentkandidat John Kerrys propaganda mot tjenesteutsetting og overføring av IT-arbeidsplasser til fattige land, og tegner til å bli et av de sentrale temaene i valgkampen.
Prosessen som førte fram til EU-dommen over Microsoft, ble utløst av klager fra to amerikanske selskaper, Sun for anklagen om misbruk av Windows-klienten i forhold til konkurrerende operativsystemer og applikasjoner, og RealNetworks for anklagen om konkurransevridende bunting av operativsystem og multimediespilleren Media Player. Det skulle tyde på at EUs rettssystem på langt nær er så kontroversielt blant internasjonale amerikanske bedrifter som Microsoft og Murray vil ha det til.
RealNetworks har for øvrig også sitt hovedkontor i Seattle, hovedstaten i delstaten Washington. Murray har altså tatt parti for hjemstatens store mot hjemstatens lille. Hva er det som gjør at arbeidsplassene hos Microsoft teller mer enn arbeidsplassene hos RealNetworks?
