– Avgjørelsen viser at konkurransemyndighetene ikke er redde for å bruke regelverket for å knekke opp praksis som låser innovative markeder, sier konkurranserettsekspert Jan Magne Langseth i advokatfirmaet Schjødt.
Les også:
- [28.09.2004] Media-fri Windows klar for Europa
- [09.06.2004] Microsoft gjør seg til ridder mot Janteloven
- [26.03.2004] Microsoft fokuserer EU-striden på opphavsrett
- [24.03.2004] Microsoft lover å anke EU-dommen
- [24.03.2004] Microsoft formelt dømt av EU
- [24.03.2004] Microsoft spiller på USA-nasjonalisme mot EU
– Koblingen mellom operativsystem og frittstående programvare som medieavspillere anses som ulovlig. Dette er av meget stor betydning for utviklingen av konkurranse på dette markedet i fremtiden. Microsoft vil nå frarøves muligheten for å drive koblingssalg av operativsystemer og medieavspillere. Det er derfor grunnlag for å tro at man Microsoft ikke vil kunne monopolisere dette markedet slik de gjorde det med nettlesermarkedet. I praksis vil forbrukerne selv kunne få større valgfrihet som følge av EU-pålegget, mener Jan Magne Langseth i advokatfirmaet Schjødt.
- Det har vært spekulert i hvorvidt norske Opera ville nyte godt av avgjørelsen. Grunnen var at man håpet at EU-kommisjonen også ville ta tak i koblingssalget og integrasjonen av Windows og Microsoft Internet Explorer. Avgjørelsen rammer også Microsoft for selskapets gruppevare server-operativsystemer. (Group server operating systems). Selskapet er her pålagt å gi tilgang til dokumentasjon som gjør det mulig for konkurrentene i servermarkedet å konkurrere med Microsoft. Manglende samspillsevne (interoperabilitet) mellom ikke-Microsoft-servere og Windows-baserte PC'er og servere har lenge vært et problem.
– Avgjørelsen er først og fremst prinsipielt interessant fordi den er en av de første som får så store ringvirkninger i programvareindustrien, sier Langseth.
– Avgjørelsen har også andre ringvirkninger, fordi "gatekeeperrollen", og monopoliseringen av tilgangen til innholdstjenester i form av musikk mv. ikke tolereres av konkurransemyndighetene. Saken er også interessant fordi man i Norge fra 1. mai innfører et tilsvarende forbud som er anvendt i denne saken i den nye konkurranseloven. Også norske bedrifter vil for fremtiden være eksponert mot bøter på 10 prosent av konsernomsetningen etter norsk lov. Tøffere konkurransemyndigheter er en del av hverdagen for alle bedrifter, og EU-kommisjonens avgjørelser på overnasjonalt plan vil ikke lenger bare være illusoriske for lokale bedrifter. Konkurransetilsynet vil ha tilsvarende kompetanse i Norge.