Antallet bredbåndsaktører i Norge har skutt i været de siste årene. I dag er det over 150 selskaper i bransjen, og disse vil alle ha en bit av markedet som i dag har en verdi på to milliarder kroner. De siste to årene har det kommet rundt 100 nye aktører, ifølge teleanalytiker Tore Aarønæs i Norsk Telecom.
– For to år siden var det cirka 50 bredbåndsleverandører i Norge, mens det er rundt 150 i dag. Det vil si at det har kommet én ny leverandør hver uke de siste to årene, sier Aarønæs til digi.no.
Bredbåndsmarkedet er i dag verdt rundt to milliarder kroner. Det tallet er basert på at 400.000 kunder (ifølge Post- og teletilsynet) kjøper bredbåndstjenester til en snittpris på 400 kroner per måned. Det gir en bruttoverdi på 1,9 milliarder kroner. Trolig er antallet bredbåndskunder enda høyere, noe som gir en markedsverdi på over to milliarder kroner.
I dette markedet er det i dag rundt 150 selskaper som ønsker å få en bit av kaka. Med så mange aktører i markedet, skulle man kanskje tro at flere av selskapene vil gå konkurs eller bli kjøpt opp. Men Tore Aarønæs tror ikke det er noe nært forestående konkursras i bransjen. Han tror flere vil overleve fordi de opererer i lokale markeder.
– Utfordringene for bredbåndsselskapene er annerledes enn for andre bransjer som for eksempel mobilleverandører. Mange bredbåndsaktører operer gjerne i lokale markeder med liten konkurranse, mens mobilaktørene konkurrerer på landsbasis, sier han.
Han peker på at mange av bredbåndsselskapene eies av offentlige kraftselskaper og kommuner, som kanskje legger større vekt på den samfunnsøkonomiske gevinst enn den bedriftsøkonomiske. I tillegg er ikke investeringskostnadene så veldig høye, siden de ofte har mye infrastruktur tilgjengelig fra før.
Les også:
- [22.03.2004] Analytikere positive til NextGenTel
- [19.03.2004] Flere bredbåndskunder enn antatt
- [18.03.2004] Her er bredbåndspakken som har alt
- [18.03.2004] Telenor forsatt konge på bredbånd
De bredbåndsselskapene som vil være mer utsatt for konkurser, oppkjøp og konsolideringer vil i første rekke komme i markeder med flere aktører. Det kan være små selskaper, med private og ikke kapitaltunge eiere.
– De aktørene som først vil inngå en konsolideringsprosess, er de som opererer i et marked hvor det er flere aktører. Der vil jungelens lov gjelde. I distriktene er det mindre aktuelt, da du gjerne bare har én leverandør, sier han.
Daglig leder Fabian Falch i det lille bredbåndsselskapet NSN har ingen planer om å selge selskapet. NSN fikk i fjor et overskudd på drøyt 350 000 kroner av en omsetning på 13 millioner kroner.
– Vi ser ingen grunn til å selge selskapet. Vi vil fortsette med den jevne veksten vi har hatt siden dag én, sier Falch.
Han forteller at selskapet har funnet en nisje i markedet for bedriftskunder, hvor det tilbys ASP-tjenester i tillegg til bredbånd. I stedet for å selge selskapet til en stor aktør, ser han i stedet på seg selv som en oppkjøper.
– Vi er med på alt som er moro. Vi kan finne på ting om det dukker opp aktuelle kandidater. Vi ser lyst på fremtiden og har i dag planer om å ekspandere, sier han.
