En fersk rapport fra Economist Intelligence Unit viser at Norge leder an i tilgang til teknologi og bruk av «smalt bredbånd» som ADSL. Samtidig viser rapporten at vi er en sinke på anvendelse av større båndbredde fra 10 megabit per sekund (Mb/s).
Dette uroer IKT-Norge som lenge har kjempet for skalerbare løsninger og etablering av fiber og radio i hele distriktsnorge.
Av 150 bredbåndsaktører i Norge, er det bare en håndfull som Lyse Tele, Firstmile.no, iVisjon og Bredbåndsfabrikken som kan tilby båndbredde opp mot 10 megabit i sekundet.
Men det har ennå ikke blitt noen fart på utbyggingen av høyhastighets internettaksess. Under dotcom-årene ble det pumpet milliarder inn i å legge fiber, både mellom byer og enkelthus. Mange selskapet jobbet også med å skape trådløse eller satellittbaserte alternativer til teleselskapene.
Med unntak av Lyse Tele, som tilbyr trippel fibernett (video, telefon og Internett), ble det plutselig en bråstopp. Kabelselskapene stoppet å bygge ut sine nett til bredbånd, og de trådløse alternativene priset for bedrifter og bredbånd ble synonymt med ADSL.
En av de store utfordrerne, Bredbåndsfabrikken, solgte linjer til 10 Mb/s til bare 395 kroner, stoppet også opp. Fabrikken har fortsatt rundt 2.000 kunder i borettslag, men selger ikke tjenesten til flere. I Sverige derimot bygger moderselskapet Bredbåndsbolaget friskt videre.
Også Firstmile.no, som drives av ZyXEL, ser ut til å slite. Markedsansvarlig Nils M. Larsstuen i Firstmile.no ønsker verken å oppgi antall kunder eller omsetning i selskapet.
Dette til tross for at daglig leder Marius Rønningen i fjor sommer fortalte til digi.no at selskapet ville begynne å installere hos kunder i Oslo og at ZyXEL leverte til det meste av Oslo.
– Vi er stolte over at vi er den eneste operatør som har ren mørk fiber og gigabit Ethernet i hele nettet, uttalte Rønningen den gang til digi.no.
Siden da har det vært merkelig stille. Selskapet leverer vanlig DSL-teknologi over kobber med hastighet helt opptil 12,5 Mb/s.
– Det har vist seg å være vanskelig å levere på grunn av at mye av kobberet er gammelt og at det er dårlig kvalitet på linjene. Det er ikke optimalt å levere bredbånd på kobber, sier Larsstuen.
Om ett års tid tror han salget vil ta av når den nye ADSL2-teknologien kommer for fullt. ADSL 2-teknologien, som ble en ITU-standard i fjor vil øke farten til 20 Mbit. Men dette er kanskje ikke så viktig - VDSL-teknologien har tilbudt linjefart på 20-30 Mbit i sekundet i flere år uten at dette tilbys i det norske markedet i dag.
