Programvaren er døpt «Virtualization Engine». Den vil i løpet av året gjøres tilgjengelig på IBMs to Power-prosessordrevne serverfamilier, pSeries (Unix og Linux) og iSeries (OS/400 og Linux). Detaljer om tidsplanen for Virtualization Engine for iSeries vil antakelig gjøres kjent neste uke når nye iSeries-modeller skal lanseres. Virtualization Engine vil også brukes i dedikerte lagringssystemer.
Teknologien stammer fra IBMs stormaskiner, der man lenge har kunnet fordele kraften fra én prosessor på flere virtuelle maskiner. Overføringen av denne «mikropartisjoneringen» til pSeries og iSeries har kostet tre år med forskning og utvikling. I tillegg til prosessorkraft, vil også minne kunne finfordeles på opptil ti virtuelle servere per prosessor. En fireprosessors maskin vil kunne settes opp som om den i virkeligheten besto av 40 atskilte servere. Ulike operativsystemer kan blandes etter behov.
Virtualiseringsmotoren bidrar med en rekke tjenester, blant annet virtuelt nettverk, drift og administrasjon, samt verktøy for å omfordele ressurser mellom de virtuelle servere under drift, slik at de samlede ressursene utnyttes optimalt.
Virtualiseringsmotoren kan også samkjøres med IBM-verktøy for klynging og grid, slik at man kan fordele skalerbare maskin- og lagringsressurser på et antall virtuelle servere.
Dette skal gi to typer gevinst. For det første vil ressursene i pSeries- og iSeries-servere kunne utnyttes bedre, slik at man kan få unna flere oppgaver uten å investere i mer maskinvare. For det andre skal det være en stor gevinst knyttet til drift og vedlikehold av systemet, siden man har sentral kontroll over virtualiseringslaget, og rekker ut til alle fysiske ressurser derfra.
På sikt innebærer dette at store og skalerbare SMP-servere («symmetrisk flerprosessering», altså servere med to, fire, åtte, seksten eller helt opp til 64 tett samarbeidende prosessorer) kan gjøres til en mer fleksibel infrastruktur enn for eksempel store mengder med billige servere i rack. I praksis kan en forholdsvis beskjeden fire prosessors Unix-server kunne betraktes som en slags ministormaskin med de tilsvarende fordeler innen fleksibilitet, skalerbarhet og sentralisert drift.
De sentraliserte driftsverktøyene for virtualiserte servere og lagringssystemer vil ifølge IBM også kunne ta seg av servere og ressurser som ikke inngår i de virtualiserte systemene, også servere fra andre leverandører.
Inntil videre er virtualiseringsmotoren begrenset til Power-drevne servere. IBM presiserer i en pressemelding at partisjonering på IBMs Intel- og AMD-baserte servere (xSeries og bladservere) vil leveres gjennom tredjeparts programvare.
xSeries-sjef Svein Trulsrud i IBM Norge sier til digi.no at det vil si VMware eller MS Virtual Server, som begge har langt mer begrensede muligheter enn Virtualization Engine.
Virtualiseringstjenester er gjenstand for et kappløp mellom store aktører innen programvare. Microsoft, Sun og Hewlett-Packard er blant dem som er kommet langt i utviklingen av tjenester som lar virtuelle enheter trekke ressurser fra en samordnet park av prosessorkraft, minne og lagring.