Onsdag hadde Mercury, leverandør av løsninger for optimering av forretningsprosesser, en nordisk kundesamling i Stockholm. digi.no fikk en samtale med selskapets markedssjef Christopher Lochhead om konferansens hovedtema: Hvordan kreativ bruk av IT kan gi avgjørende fordeler i konkurransen.
I mange år har Mercury vist hvordan webapplikasjoner kan tunes for å oppnå opptil en femdobling av ytelsen uten endringer i maskinvaren. De siste årene har verktøykassen for IT-optimering blitt systematisk utvidet, og Mercury har vunnet en høy stjerne hos analyseselskaper som Gartner og Yankee Group for sin innsats innen «business technology optimization», gjerne forkortet BTO i sjargongen.
Som fagfelt pensler optimering av forretningsprosesser brukerne inn på en praksis der de får stadig mer ut av sine IT-systemer.
– I forlengelsen av denne praksisen kommer tanker om at det kanskje ikke er mer teknologi du trenger, men metoder for å bruke dem bedre.
Lochhead er entusiastisk over mye av det han ser hos kundene, og mener organisasjoner og bedrifter blir stadig mer klar over potensialet som ligger i optimal utnyttelse av det man har.
– Poenget ligger i at teknologien og bruken av den endrer seg hele tiden, og det er de som finner nye bruksmåter som vinner fram i konkurransen. Den grove situasjonen i dag kan beskrives som at infrastruktur er standardvare, mens det er applikasjoner som utgjør forskjellen. Men dette er bare delvis sant.
Lochhead trekker fram to metoder som kan gjøre bruken av IT-infrastruktur til en konkurransefordel.
– Kapasitetsplanlegging er veldig «in» blant de kreative nå, for å sikre at ressursene blir utnyttet så godt som hele tiden. En annen tilnærming er det vi kaller «application relationship mapping». Det innebærer å lage en klar tilordning mellom ressursene i infrastrukturen på den ene siden, og applikasjoner og brukere på den andre. Det gir mulighet for svært avansert kapasitetsplanlegging. For eksempel: Et selskap som kan hindre rutineoppgaver fra å tappe ressurser fra salgsapparatet når kvartalsslutten nærmer seg, oppnår en åpenbare konkurransefordel.
Enda mer kan hentes på brukersiden. Lochheads erfaring er at forskjellen mellom gode og dårlige løsninger for det IT-avdelingene betegner som «sluttbrukere» gjerne kan leses på selskapets bunnlinje.
– Jeg skal gi et eksempel på hvor viktig en sluttbrukerapplikasjon kan være. Volkswagen har en applikasjon rettet mot forhandlere, slik at de kan bestille en bil utstyrt nøyaktig slik kunden vil ha den. Applikasjonen er webbasert. Den første utgaven utløste klager over at den var vanskelig å bruke og at bilkjøperne ble irritert over ventetidene. Teknologisk sett er applikasjonen enkel, en portal som trekker veksler på data i en stormaskin. Men når Volkswagen optimaliserte den, med tanke på både brukergrensesnitt og responstider, var flere kunder villige til å sitte med selgerne for å utstyre nettopp sin bil, og salget økte målbart.
Lærdommen, ifølge Lochhead, er å erkjenne hvor galt det er å forvente at brukerne har noe forhold til teknologiske utfordringer, og slett ikke til problemer i infrastrukturen.
– Det brukerne ønsker er magi, og det er det IT-sjefene bør sikre at de får. Det er tross alt brukerne som står for verdiskapningen i organisasjonen.
–Brukerne mener alle oppslag bør være like enkle som å sjekke værmeldingen på Yahoo!. Det som teller for IT-avdelingen er tilretteleggingen, det vil si hvor fort man greier å gjøre en applikasjon nettopp så enkel, så rask og så tiltrekkende som brukeren forventer. Her dreier det seg dels om utviklingsverktøy, dels om teknologi av typen Macromedia, dels om portaler. Siden det er brukerapplikasjonene som bringer verdien, kreves det av IT-avdelingen at den er i stand til raskt å tilpasse seg utviklingen i brukernes ønsker og behov. Det innebærer å forene teknologi med forretningen, og det er her kreativitet kan gi økonomisk gevinst.
Lochhead mener teknologien nå er kommet til et stadium der den vil gjøre stadig større utslag for bedriftenes konkurranseevne.
– Nå er det definitivt slutt på den tiden da man kunne oppnå en konkurransefordel ved bare å kjøpe standardutstyr, installere portaler, intranett, ekstranett og så videre. Nå er det måten dette standardutstyret brukes som teller, og vinnerne blir dem som bruker det best. På en måte er vi inne i en langt mer interessant epoke enn tidligere, når vi går bort fra at fordelen er å ha, til at fordelen er hensiktsmessig bruk.
