Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no
«Det som kjennetegner vellykkede teknologier, er i vel så stor grad deres evne til å formulere attraktive visjoner, som deres teknologiske kvalifikasjoner.»
Frankensteins dilemma (Gyldendal 1992)
Business Week har kåret Jon Stephenson von Tetzchner til en av verdens mest innflytelsesrike IT-personer. PC World har utropt Opera Software til årets nettleser. Det er en stor ære. Men de færreste kjenner til den egentlige bakgrunn for visjonen som ligger bak Opera Software.
Den fikk jeg avdekket under arbeidet med min bok om norsk datahistorie til Dataforeningens 50-års jubileum i fjor høst –50 år – og bare begynnelsen. Først litt «ren» historie om Operas bakgrunn.
Opera Software har sitt opphav i en ung forsker gruppe på Televerkets Forskningssenter på Kjeller i 1990-årene. Sentrale i denne gruppen var Jon Stephenson von Tetzchner og Geir Ivarsøy. Det begynte med å konstruere dokumentformatet ODA rundt 1992. ODA var skapt av standardiseringsorganisasjoner, og var et hierarkisk oppbygget system for lagring og gjenfinning av informasjon av mangeartet karakter (bilde, tekst, grafikk og så videre). Det var et utmerket system, bortsett fra en ting: Ingen ville bruke det.
ODA døde derfor, men grunnstrukturen og erfaringen fra ODA skapte Opera Software.
Forskergruppen hadde allerede god kjennskap til Internett. De satte opp den første webserveren som lenge fungerte som «førsteside» for Norge, og også det første omfattende intranettet i Norge i Telenor i 1993. Det var da de fikk interessen for å utvikle en nettleser. De kjente til Mosaic, men ville lage en nettleser helt fra scratch, og bruke sin kunnskap fra ODA-prosjektet med et hierarkisk oppbygget system, ikke med en flat struktur slik Mosaic hadde (og slik senere Netscape og Explorer og andre nettlesere ble bygget opp). En hierarkisk struktur var bedre tilpasset Internetts struktur, mente gruppen.
Men kunne lille Norge lage en teknologi som var bedre enn hva det betydelige teknologiske miljøet i USA med sin tilgang til risikovillig kapital kunne gjøre? Mange tvilte. Den største tvileren var Håkon Wium Lie – som senere ble teknologidirektør i Opera Software!
Men gruppen gikk inn for å gjøre et forsøk. I løpet av et halvår fikk de sin første prototyp opp å kjøre.
Spørsmålet oppsto: Skulle dette være et prosjekt som Telenor skulle satse på?
Telenor sto på den tiden overfor en stor utfordring. Telemarkedet skulle dereguleres fra 1. januar 1998, og bedriften hadde allerede begynt å forberede seg på konkurransen og markedstilpasningen. I den situasjonen fantes det ikke rom for satsing på produkter som lå utenfor kjerneområdet, og som man ikke visste ville ha noen kommersiell verdi.
Gruppen fikk derfor frie hender til å starte et eget selskap utenfor Telenor, og med fulle rettigheter til kildekoden. Helt utenfor Telenor var de allikevel ikke. De fikk fremdeles ha kontorlokaler hos Telenor på Kjeller.
Opera Software så dagens lys i 1995 Hvorfor navnet Opera? I god merkevarebyggende ånd ble navnet bygget rundt en «storytelling». Navnet skulle være klangfullt og forstås internasjonalt. Opera som kunstart er bruk av multimedieteknikk – en sammensetning av mange ulike medier som sang, musikk, skuespill, teater. Opera er også den latinske betegnelse for verksted – her skulle det jobbes og snekres sammen i et teamwork. I tillegg hadde flere av de eksisterende nettlesere allerede «musikknavn» som Cello og Mosaic!
Siden gikk det slag i slag. Nettleseren ble – noe nølende – lagt ut på Internett i 1996. I 1997 fikk de sin første internasjonale pris, og i 1998 fikk de en svært positiv omtale i New York Times. Opera var satt på verdenskartet. Bill Gates ble utfordret av lille Norge.
Men så over til selve visjonen som skapte Opera Software, en visjon som avdekker sider ved både personene bak og selve selskapet – refleksjoner som vi alle burde være stolte av kommer frem i et hardt konkurransemarked som IT-bransjen.
Historien nedenfor er sann, men dialogen er konstruert med Jons tillatelse.
Jeg spurte Jon:
– Hva er din produktstrategi med Opera Software?»
– Jeg vil lage en nettleser som er cross-functional, dvs. vil kunne kjøre på alle teknologiske plattformer, svarte Jon
Fint. Hva er din konkurransestrategi?
– Min konkurransestrategi er å være tilstede på alle de markeder hvor Microsoft ikke er, men som i fremtiden vil få stor betydning som grunnlag for tilgangen til Internett. Jeg vil være sterk der Microsoft er svak, nemlig innen mobiltelefoner, elektroniske forbrukerartikler, biler og kjøleskap, og andre duppedingser som etter hvert får Internett-tilgang
– Hva er ditt mål?
– Nettleser er ikke et mål i seg selv. Det er bare et virkemiddel. Min egentlige visjon er at flest mulig mennesker skal ha lettest mulig tilgang til Internett. Jeg jobber egentlig med forenkling av brukergrensesnitt.
– Til sist: Hva er din visjon?
Jon tenkte seg lenge om. Så svarte han.
– Jeg hater ordet digitale skiller. Jeg tror ikke at teknologien vil skape større forskjeller mellom mennesker. Den bør i hvert fall ikke gjøre det. Min visjon er å utvikle teknologi som gjør at mennesker, alle mennesker, kan bruke teknologien til å realisere mer av seg selv som mennesker uavhengig av hvilke forutsetninger de har, uavhengig av etnisk opprinnelse, kulturell bakgrunn, religion, kjønn, alder eller handikap av forskjellig slag, enten man er fysisk eller mentalt handikappet.
Jon så på meg.
– Men dette visste du. For, ja, jeg er sønn av min far.
Ja, jeg visste det. For her er Jons bakgrunn:
Han er sønn av norsk far og islandsk mor. Han vokste opp på Island hos sine islandske besteforeldre. Han flyttet imidlertid tilbake til Norge for å studere informatikk ved Universitetet i Oslo. I den perioden bodde han hos sin far.
Farens navn er Stephen von Tetzchner.
Stephen er lærer ved universitetet i Oslo. Hans fag er psykologi. Hans spesialitet er barnepsykologi. Hans spesialitet innen spesialiteten er arbeid med mentalt handikappede barn. Stephen von Tetzchner har vært en pioner her i landet – og også internasjonalt – med å bruke datateknologi og dataprogrammer for å hjelpe mentalt handikappede barn til å leve mer fullverdige liv.
– Min drøm og min drivkraft bak arbeidet med Opera Software er ikke å bli rik eller berømt og kjent for å ha danket ut Bill Gates. Min drøm er å lage teknologi som kan realisere mennesket i oss uansett hvilke ulike forutsetninger vi er født med. Den holdningen har jeg arvet etter min far.
Les også:
- [04.04.2009] - Starter jakten på et nytt Opera
- [25.10.2004] Da én krone ble til en milliard
- [30.06.2004] Opera samarbeider med Mozilla
- [18.06.2004] Nokia lanserer egen Opera-konkurrent
- [01.12.2003] Dette visste du ikke om Norsk Data
- [20.10.2003] 50 år og bare begynnelsen?
- [02.06.2003] Glem gamle sannheter
- [11.04.2003] Hvem sa at forskning ikke lønner seg?
