Anders Edlund, markedsdirektør i bransjeorganisasjonen Bluetooth SIG, følger opp forrige ukes stort anlagte Bluetooth-messe i Amsterdam med en demonstrasjon i Oslo av hva slags produkter som kommer med den ennå unge standarden for trådløs tilkopling mellom PC-er, mobiltelefoner og annen forbrukerelektronikk. Utvalget er svært bredt, fra ulike typer headset for mobiltelefoner og MP3-spillere, til en norskutviklet blodsukkermåler som kan betjenes av diabetiske barn og som automatisk får ungens mobil til å formidle måleresultatet som SMS til foreldre eller lege.
Blant spesielt interesserte som har sett det meste på prototypstadiet for flere år siden, har det festet seg et inntrykk av at Bluetooth ikke er så vellykket, og vi husker også godt at det ofte har vært vanskelig å få Bluetooth-produkter fra ulike leverandører til å spille sammen.
Edlund minner om at Bluetooth er en svært ung teknologi – det begynte i 1998 – og mener at man er i ferd med å legge barnesykdommer bak seg.
– Vi er inne i en svært rask utvikling, slår han fast. – På ni måneder er salgstakten på produkter med Bluetooth økt fra en til to millioner enheter hver uke. Hittil er det solgt over 150 millioner enheter med Bluetooth.
Anslagsvis to av tre solgte Bluetooth-apparater er mobiltelefoner eller tilbehør til mobiltelefoner, særlig headset, anslår Edlund.
– Avanserte mobiltelefoner har gjerne innebygget Bluetooth. Nesten alle kameratelefoner har Bluetooth.
En ting er å ha Bluetooth. Noe helt annet er å bruke det.
– For oss er det et svært viktig spørsmål. Vi skal lage en undersøkelse for å kartlegge den faktiske bruken av Bluetooth. I dag vil jeg gjette på at bare 20 prosent til 25 prosent av de som har Bluetooth tilgjengelig faktisk bruker det. Ellers vet vi at rundt 20 prosent av headsetene til mobiltelefoner virker over Bluetooth.
Edlund mener Bluetooth i stor grad har lagt interoperabilitetsproblemene bak seg. Det typiske eksemplet var at headset fra Nokia ikke kunne brukes på mobiltelefon fra Ericsson.
– Vi definerer standardprofiler for ulike anvendelser, for eksempel headset til mobiltelefoner, og sørger for kvalifikasjonsprogrammer som alle produkter må gjennom. Fram til for om lag et år siden holdt noen leverandører seg til headset-profilen, mens andre valgte en mer avansert profil for handsfree. Nå har leverandørene snakket sammen og blitt enige om en implementasjonsguide som krever at mobiltelefoner skal leveres med begge profiler. Med unntak av noen få leverandører som ikke følger opp bransjens egen anbefaling, skulle denne typen interoperabilitetsmangel være tilbakelagt.
I Amsterdam i forrige uke kunngjorde Bluetooth SIG en ny framgangsmåte for finpussing av standarder, som de mener skal avverge ytterlige interoperatilitetsproblemer.
– Vi vil fortsette å arbeide med problemområdet, og innføre flere tiltak. Vi vil blant annet publisere på vårt nettsted en oversikt over for eksempel hvilke headset som fungerer med hvilke mobiltelefoner. Det vil gi salgsleddet en anledning til å advare kunder mot fallgruver. Målet vårt er å kvitte oss med disse fallgruvene.
Et økende antall profiler vil også bidra til å få opp den praktiske bruken av Bluetooth, tror Edlund. Etter flere år med bare prototyper, har det for eksempel endelig kommet kabelfrie, Bluetooth-kommuniserende høyttalere.
– Audioprofilen ble først vedtatt i begynnelsen av året. Nå er flere leverandører klare med høyttalere som plasseres bak lytterne i hjemmekinoanlegg, og som er enkle å installere fordi de signalene fra anlegget går over Bluetooth og ikke trenger egne kabler.
Et område der Bluetooth kunne vært nyttig men tydeligvis bare anvendes i liten grad, er trådløse tastaturer og mus for PC-er. Dagens løsninger er ofte umulige å bruke i åpne kontorløsninger på grunn av interferens, mens Bluetooth-enheter tåler svært høy tetthet.
– Dette er i stor grad et spørsmål om kostnader. Tastaturer og mus er i dag svært rimelige produkter. Å implementere Bluetooth på et tastatur eller en mus kan komme på rundt fem dollar per enhet, mens en rimelig og enkel radiobrikke koster bare 50 cents.
