Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) fra 2003 viser at 96 prosent av de norske kommunene har egen hjemmeside. Dette er en økning på ni prosentpoeng fra året før, som er en foruroligende treg utvikling.
Tallet innebærer at av 434 kommuner i Norge, var det fortsatt ved årsskiftet hele 17 kommuner som ennå ikke engang hadde sin egen hjemmeside. I 2002 var det så mange som 56 kommuner som ikke hadde hjemmeside.
Noen nye kommuner har kommet med i 2004, blant annet Grimstad kommune.
Moderniseringsminister Morten Andreas Meyer mener kommunene bør se potensialet for å spare penger ved å flytte tjenester fra papir til Internett. I et intervju med digi.no i forrige uke sa han:
- Om svaret fra norske kommuner er at de må ha penger for å gjennomføre dette, da er de så fjerne for å skjønne hva dette innebærer at de kanskje burde skiftes ut ved neste valg.
- Les også:
- Vil ikke gi IT-penger til kommunene (29.06.2004)
Undersøkelsen fra SSB har sammenlignet Norge med Danmark, som ifølge rapporter om e-modenhet leder an i offentlige elektroniske tjenester. Undersøkelsen viser at hos 44 prosent av de norske kommunene var det mulig å bestille skriftlig materiale som brosjyre og lokalplaner på Internett. Til sammenligning hadde hele 62 prosent av de danske kommunene tilsvarende tjeneste. I 2002 var det bare 29 prosent av de norske kommunene som hadde denne tjenesten.
I fjor var det mulig å laste ned blanketter og skjemaer fra 57 prosent av kommunenes hjemmesider, mot 93 prosent blant de danske kommunen. Hos 13 prosent var det mulig å sende en byggesøknad eller søknad om barnehageplass elektronisk, mot 39 prosent i de danske kommuner. Utover dette var online-betaling av tjenester på hjemmesiden tilgjengelig hos 24 prosent av de danske kommunene, men ingen av de norske i fjor.
I Norge er det et tydelig skille mellom store og små kommuner når det gjelder tilgjengelighet av de utvalgte tjenestene på hjemmesidene. Blant kommuner med flere enn 15.000 innbyggere er det for eksempel mulig å bestille skriftlig materiale fra 71 prosent av kommunene. Blant kommuner med mindre enn 15.000 innbyggere er tilsvarende andel 39 prosent. Tilsvarende forskjeller er registrert for de andre tjenestene som er kartlagt i undersøkelsen.
Av de systemene som er kartlagt i undersøkelsen, er elektroniske journalsystem mest utbredt. 95 prosent av kommunene benyttet denne type system i 2003. Geografiske informasjonssystemer (GIS) og elektroniske dokumenthåndteringssystem var også forholdsvis utbredt med henholdsvis 89 og 72 prosent av kommunene. Til sammenligning benyttet 80 prosent av danske kommuner elektroniske journalsystemer, 92 prosent benyttet GIS og 60 prosent elektroniske dokumenthåndteringssystem.
I undersøkelsen er det kartlagt hvorvidt kommunene samarbeider med andre kommuner med ulike IKT-oppgaver. Resultatene viser at både innbyggerantall og regional plassering har betydning. Kommuner med færre enn 15.000 innbyggere samarbeider mer med andre kommuner enn kommunene som har flere enn 15.000 innbyggere.
Ved utvikling eller anskaffelse av programvarer oppga for eksempel 59 prosent av de mindre kommunene at de samarbeider med andre kommuner, mot 36 prosent av de store. Kommunene i Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Nord-Trøndelag samarbeider mest med andre kommuner, mens kommunene i Nordland, Troms og Finnmark er de som samarbeider minst med andre kommuner.
I Sogn og Fjordane oppgir for eksempel 96 prosent av kommunene at de samarbeider med andre kommuner ved utvikling eller anskaffelse av programvarer. På samme område oppgir bare 30 prosent av kommunene i Troms at de samarbeider med andre kommuner.