Den amerikanske monopolsaken mot Microsoft ble innledet av USAs justisdepartement under president Bill Clinton i 1998, og ble siden støttet av 18 delstater. Microsoft ble kjent skyldig i april 2000. I juni samme år avgjorde dommer Thomas Penfield Jackson at Microsoft måtte deles i to uavhengige selskaper.
I januar 2001 overtok George W. Bush som president, og John Ashcroft som justisminister, og myndighetene begynte å spille en helt annen melodi i Microsoft-saken. Microsofts anke førte til at dommen om å splitte selskapet ble kjent ugyldig, mens kjennelsen i skyldspørsmålet ble opprettholdt. Noen måneder seinere inngikk justisdepartementet og ni delstater et forlik med Microsoft. 1. november 2002, nøyaktig ett år etter, ble forliket godkjent av dommer Colleen Kollar-Kotelly, med noen mindre justeringer.
Kjennelsen til Kollar-Kotelly ble hardt kritisert av Microsofts konkurrenter, samtidig som de fleste erkjente at dommeren hadde gjort et solid stykke juridisk håndverk som ville være vanskelig å underkjenne. De fleste delstatene som hadde markert seg mot forliket trakke seg etter hvert fra ankeprosessen, og i juni 2003 var det klart at bare Massachusetts var villig til å føre protesten videre gjennom rettsapparatet.
Les også:
- [07.07.2004] Microsoft varsler store kostnadskutt
- [17.06.2003] Massachusetts alene igjen mot Microsoft
- [02.12.2002] Massachusetts anker Microsoft-dommen
- [11.11.2002] Microsoft-forliket justert etter dommerens krav
- [01.11.2002] Dommeren godtok Microsoft-forliket
Onsdag 30. juni ble Massachusetts' anke mot forliket definitivt avvist av en domstol i District of Columbia. Kjennelsen slår fast at forliket straffer Microsoft i samsvar med selskapets lovbrudd.
Sjefsanklageren Tom Reilly i Massachusetts sa i en erklæring at kjennelsen viser at USAs antitrustlover ikke gir forbrukerne noe effektivt vern mot aggressive monopolister, og at det vil få negative virkninger for konkurranseforholdene og for USAs økonomi generelt.
Flere av USAs Microsoft-fiendtlige bransjeforeninger gikk hardt ut mot avgjørelsen onsdag. ProComp, der blant andre Oracle og Sun er medlemmer, slo fast at forliket mellom Microsoft og USAs justisdepartement overhodet ikke har bidratt til å gjenopprette konkurransen.
Microsofts juridiske direktør Brad Smith fulgte opp kjennelsen med en appell til EU om at de burde rette seg etter avgjørelsen som setter definitivt punktum for den amerikanske monopolsaken. Han begrunner dette med at avgjørelsen tar opp «nøyaktig de samme spørsmålene som står sentralt» i den europeiske saken. Den amerikanske kjennelsen avviser tiltak tilsvarende dem som er vedtatt i Europa, fordi de innebærer en utidig innblanding i den frie konkurransen og fordi de kan redusere kvaliteten på dataprodukter.
Smith varslet at siden den amerikanske monopolsaken endelig er ute av verden, vil Microsoft gjennomføre tiltak for å gjøre selskapets likvide reserver, anslått til 56,4 milliarder dollar i slutten av mars, mer produktive. Analytikere venter at Microsoft innen utgangen av juli vil bruke opptil 40 milliarder dollar på å kjøpe tilbake egne aksjer.
Tirsdag 29. juni ble det kjent at Microsoft hadde inngått forlik i gruppesøksmål om overpriset programvare i delstatene Massachusetts og Arizona. I går kom ytterligere to slike forlik, i henholdsvis Minnesota og Vermont. Disse forlikene innebærer at forbrukere får tilgodelapper fra Microsoft, som de kan bruke til å kjøpe mer datautstyr. Det er opprettet ordninger som gjør at ubenyttede tilgodelapper overgis kommer det lokale offentlige skolevesenet.
