En rekke aktører har forlengst etablert IP-telefoni i det norske markedet, men først nå starter Post- og teletilsynet diskusjonen om en statlig regulering av teknikken.
I løpet av høsten skal tilsynet avholde et åpent møte om IP-telefoni og behovet for regulering.
Tilsynet påpeker i en rapport at levernadører av IP-telefoni plikter å etterkomme de samme reglene som andre telefoni-leverandører. Og listen over krav er ganske lang. digi.no har uthevet de vanskeligst gjennomførbare kravene for IP-telefoniaktørene.
1. Gi opprinnelsesmarkering (at telefonnummeret har en gitt adresse)
2. Tilrettelegge for gjennomføring av kommunikasjonskontroll
3. Må være registert hos tilsynet
4. Registrering av grensesnitt mot brukerne (brukerutstyret)
5. Måling av kvalitet og informasjon om oppnådde resultater, (mulig med unntak for tilbyder med liten markedsandel)
6. Offentlig tilgjengelig informasjon om leveringsvilkår, jf ekomforskriften § 1-7
7. Tilbud om avtale til sluttbruker
8. Tilbud om spesifisert faktura
9. Tilby nummervisning, så langt dette er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig
10. Tilby sluttbruker å kunne reservere seg mot å motta anrop uten nummervisning
11. Tilby sluttbruker å kunne reservere seg mot å vise sitt nummer til anropende
sluttbruker, herunder ved viderekopling
12. Gi informasjon om sluttbrukere på sin tjeneste til tilbyder av katalogtjeneste og
nummeropplysningstjeneste
13. Tilby tilleggstjenester til offentlig telefontjeneste (viderekopling, sperreprogram
for utgående samtaler, innvalg) samt gjøre det mulig for sluttbruker å hindre
viderekopling av samtaler til sitt terminalutstyr
14. Etterleve krav om kommunikasjonsvern mv,
15. Ha oversikt over brukere med samfunnskritisk funksjon og hvilke tjenester disse brukerne kjøper samt kunne innføre spesielle tiltak for å sikre disse kundene videre tjenester i krise- og beredskapssituasjoner, kunne gi slike brukere prioritet.
16. Bruk av telefonnummer skal være i tråd med nasjonal nummerplan og med det
til enhver tid gjeldende regelverk
Tilsynet påpeker at enkelte av disse pliktene vil være vanskeligere å etterleve for tilbydere av IP-telefoni enn tilbydere av tradisjonell offentlige telefonitjenester. For eksempel er dette tilfellet for plikten til å tilrettelegge for geografisk posisjonering av anrop til nødmeldingstjeneste (opprinnelsesmarkering). For IP-telefonikontorer kan du flytte med deg på reise eller dersom du flytter, men ikke melder dette til folkeregisteret.
PT vurderer derfor om disse kravene må lempes på overfor IP-telefonileverandører.
Det er slike unntak PT nå vil at ha diskutert med nødetater og andre berørte myndigheter. Det er foreløpig ikke satt noe tidspunkt for møtet.
Her kan du lese hele Post- og Teletilsynet rapport om kravene til IP-telefoni (PDF-format)