NetCom ble før sommeren pålagt å betale dagbøter på 100.000 kroner for manglende 3G-utbygging. Nå trekker NetCom-sjef Barbara Thoralfsson frem muligheten for å levere tilbake 3G-konsesjonen, dersom vedtaket om dagbøter består, kan digi.no avdekke i dag.
Det kommer frem i et brev sendt til samferdselsdepartementet. I brevet viser NetCom til at Tele2 i sin tid leverte tilbake konsesjonen mot å betale en enkeltstående bot, og deretter inngikk en 3G-avtale med Telenor i stedet.
– NetCom kunne ut fra et rent kynisk synspunkt gjort det samme, og levert konsesjonen tilbake. Deretter kunne NetCom søkt ny konsesjon på de gunstige vilkår «3» har, skriver NetCom i brevet.
Informasjonssjef Guri Wormdahl i NetCom bekrefter overfor digi.no at selskapet ser på dette som en mulighet.
- Er dette en trussel om å levere tilbake konsesjonen?
– Det er ikke en tom trussel. Vi mener alvor med alt som står i brevet. Dette er et av flere momenter for å få forståelse for vår argumentasjon, sier hun til digi.no.
(Se oppdatering nederst)
Om NetCom vil levere tilbake konsesjonen gjenstår å se. Selskapet har allerede investert betydelige beløp i UMTS. «NetCom har hittil hatt en kapitalkostnad på 490 millioner kroner», heter det i brevet. Innen neste år vil det være investert enda større beløper, ifølge selskapet.
Les også:
- [15.09.2004] Åpner for mindre strenge 3G-krav
- [30.06.2004] Truer NetCom med millionbøter
- [24.06.2004] Telenor og NetCom må styre GSM-nettet
- [10.06.2004] NetCom venter mens Telenor kjører i vei
- [02.06.2004] Norge sist i Europa med UMTS
- [27.05.2004] NetCom lovet for mye i 3G-kappløp
- [27.05.2004] Vil straffe NetCom for manglende utbygging
NetCom skriver i et 26 sider langt brev at det er dypt urimelig at selskapet skal bli ilagt dagbøter, til tross for at selskapet ikke har oppfylt kravene i konsesjonen ennå. Her er noen av de viktigste utdragene fra brevet:
NetCom peker på store teknologiske og markedsmessige endringer siden konsesjonen ble gitt:
«Det bestrides ikke at NetCom bygger UMTS saktere enn konsesjonens krav.(..) Siden konsesjonstildelingen av UMTS 1. desember 2000, har det skjedd store og uforutsette omveltninger teknologisk, finansieringsmessig og markedsmessig.», skriver selskapet i brevet.
NetCom mener det ikke er grunnlag for å gi dagbøter, og bøtene uansett er for høye om det skulle være grunnlag.
«NetCom mener det ikke er grunnlag for å ilegge tvangsmulkt. Videre mener NetCom at tvangsmulkten under enhver omstendighet er satt for høyt. At tvangsmulkten er satt for høyt skyldes både at det er benyttet feil og for høye grunnlagsdata, og dels at beregningsmodellen er mangelfull.», skriver selskapet.
Selskapet mener også at departementet ikke har foretatt samfunnsøkonomiske vurderinger av hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige.
«Det er ikke foretatt en samfunnsøkonomisk vurdering av konsekvensene av å fremtvinge en utbygging ved bruk av tvangsmulkt. (..) Bl.a. tas det verken hensyn til de positive tredjepartsvirkningene (virkningene for samfunnet) ved en mer hensiktsmessig og tilpasset UMTS-utbygging, eller til de betydelige kostnader (kapitalkostnader) NetCom har ved å ikke komme i gang med UMTS,» skriver selskapet i brevet.
NetCom mener at departementet bør se 3G-konsesjonen i sammenheng med NetComs søknad om å få oppfylle vilkårene i 3G-konsesjonen gjennom utbygging av EDGE i GSM-nettet. (Se artikkelen NetCom vil bygge ut 3G-konsesjon med EDGE.)
«NetComs forslag om å fase inn EDGE sammen med UMTS må ses i lys av dette. Om enn fra forskjellige innfallsvinkler – den bedriftsøkonomiske og ivaretakelsen av samfunnsinteressen (forvalteransvaret), er de overordnede mål sammenfallende for NetCom og Samferdselsdepartementet.», skriver selskapet.
Selskapet skriver at det har søkt om å kunne benytte EDGE for å oppfylle konsesjonens dekningsforpliktelser. Søknaden er ikke avgjort. I NetComs søknad ligger det at NetCom ønsker å kunne tilby høyhastighets mobilkommunikasjon til 95 prosent av Norges befolkning innen utgangen av 2005, ifølge NetCom.
Oppdatering:
Onsdag morgen ringer informasjonssjef Guri Wormdahl til digi.no for å komme med en presisering:
- Det er ikke ment som en trussel om å levere tilbake konsesjonen. Utdraget i brevet er et av flere elementer for å få forståelse for vår argumentasjon, sier hun.
