Samferdselsminister Torild Skogsholm ønsker å straffe Netcom for brudd på 3G-konsesjonen, men skal samtidig sørge for best mulig mobiltjenester for folk flest. Da har hun ikke så mange aktører å velge mellom.
Skogsholm har objektivt sett helt rett i at Netcom har brutt konsesjonsvilkårene, og er i sin fulle rett til å straffe selskapet. Men hun har et problem i det norske telemarkedet: Telenor og Netcom har ingen reelle konkurrenter, og det gir dem makt.
Når det skal gjennomføres store investeringer i mobilbransjen, så er det kun to kandidater samferdselsministeren virkelig kan regne med: Telenor og Netcom.
Det har vært gjort forsøk på å få inn utenlandske aktører i det norske mobilmarkedet, men foreløpig uten hell. Svenske Tele2 måtte gi opp å bygge 3G-nett, og Hong Kong/Sverige-baserte ”3” ser ut til å kvie seg for å starte utbygging 3G-konsesjonen selskapet har fått i Norge. Det finnes også en underskog av mindre videreselgere, men det er bare to nett - Telenor og Netcom.
I Sverige er 3G-nettene allerede lansert. Flere aktører kjemper om å kapre nye mobilkunder. Felles for alle sammen er at de ikke tjener penger, og at de svir av penger på et marked som ikke er lønnsomt ennå.
Så hva skal samferdselsminister Skogsholm gjøre for å få fart på 3G-satsingen i Norge? Skal hun piske Telenor og Netcom til å åpne 3G-nettene? Det umiddelbare svaret er ja.
For mange påpeker at det er god butikk å tyne GSM-nettene. Målet med UMTS og fire nye konsesjoner var å skape konkurranse for GSM.
Det er positivt at Skogsholm legger press på mobilaktørene, slik at norske mobilbrukere kan få samme tilbud som i utlandet.
Samtidig er det lett å skjønne Netcoms argumentasjon, når selskapet sier at det er vanskelig å fastsette konkrete vilkår og målstandarder for en 3G-konsesjon i år 2000, fordi teknologi og markedsmessige forhold utvikler seg så raskt.
Men selv om samferdselsministeren skulle være enig i det, så kan hun ikke la være å gi en eller annen straffereaksjon. En lemping eller ny utsettelse av konsesjonskravene kan medføre en underminering av konsesjonsinstituttet.
En pådriver for å gi Netcom bøter er Post- og Teletilsynet-sjef Willy Jensen som har foreslått å straffe Netcom med dagbøter på 100 000 kroner.
Minister Skogsholm har imidlertid ikke hatt som praksis å følge alle rådene fra PT-sjefen. Noen mener Post- og Teletilsynet er vingeklippet av ministeren.
Det gjenstår å se om Skogsholm vil gjøre alvor av trusselen om dagbøter for Netcom. Det er ikke usannsynlig at det ender slik som det pleier: Ministeren gir trolig Netcom en smekk på fingrene, men ikke verre enn at Netcom kan leve med det.
Så lenge Telenor og Netcom i praksis er enerådende på mobilmarkedet, så behøver de to aktørene trolig ikke å skjelve alt for mye i buksene. Dessverre, for forbrukerne.
