Kan svare på om Linux passer din bedrift

Linux og åpen kildekode er ikke lønnsomt for alle. eScienzas metodikk kan gi svaret for din bedrift.

Del

9. sep. 2004 - 08:31

Rådgivningsselskapet eScienza har vokst til 16 medarbeidere siden det ble etablert for litt over to år siden. Selskapet formulerer sin satsing på forretningstilpasset IT i slagordet «lønnsom implementering av teknologibaserte forretningsmodeller». Listen over kundereferanser er lang, og omfatter blant annet Sosial- og helsedirektoratet, Rikshospitalet, Politiets datatjeneste, Aetat, NetCom og Storebrand.

Blant de forholdsvis nyrekrutterte til eScienza er David Elboth, kjent blant annet som forfatter av flere bøker om Linux. Sammen med kollega Stefano Ciccarelli har Elboth snekret sammen en metodikk som kan brukes til å gi svar på om din bedrift har noe å tjene på å bytte fra Windows eller Unix til Linux og åpen kildekode.

– I prinsippet er det liten eller ingen forskjell mellom det å velge lukket programvare eller åpen kildekode. Problemet er at man ikke har noen god metode for å begrunne valget. Det er dette problemet vi har søkt å løst, sier Ciccarelli.

Metoden til eScienza går trinnvis fram, og er lagt opp med tanke på å oppdage om svaret er «nei» så tidlig som mulig i vurderingene. Viser analysen i fase én at åpen kildekode ikke vil lønne seg, er det ingen vits i å gå videre med metodens fase to og tre.

– Det første trinnet tar sikte på å avdekke om det overhode er mulig med en regningssvarende overgang til åpen kildekode. Her har vi en liste med egenskaper som må sjekkes ved kundens eksisterende IT-system og –bruk. Et eksempel på egenskap som kan gjøre at overgang til åpen kildekode bør frarådes, er stor grad av integrering mellom basissystemene og kontorpakken Office. Da vil omskriving av skripter bidra til en betraktelig økning av innsatsen for å realisere tilsvarende funksjonalitet på en annen plattform.

– Et annet eksempel ved sjekklisten er kundens vedtatte IT-strategi. Noen er for eksempel pålagt å følge de jure standarder, mens andre kan følge de facto standarder, sier Elboth.

Dersom den initiale analysen av hva kunden faktisk har av IT-utstyr og –systemer ikke konkluderer med svaret «nei», gar Elboth og Ciccarellis metode videre til neste fase, prosessanalyse.

– Da ser vi på alle drifts- og forvaltningsprosesser, både fra serverromet og fra arbeidsplassen, slik at vi kan kartlegge hva som må forandres. Vi ser nøye på hvordan de eksisterende applikasjonene dekker de faktiske arbeidsprosessene i organisasjonen.

Hvis alt fungerer så tilfredsstillende at overgang til åpen kildekode ikke kan forestilles å gi vesentlige forbedringer, slik at svaret blir «nei», avsluttes vurderingen her. Ellers tar man skrittet videre til å analysere arkitekturen, slik den er, og slik den kunne tenkes å bli.

– Her må man ta med en rekke faktorer som ikke berører det rent IT-messige, for eksempel endringsledelse, kompetanse i IT-avdelingen, innstillinger hos brukerne og så videre. Hvis IT-avdelingen bare har Windows-kompetanse, er det lite å hente med å gå over til åpen kildekode.

Dersom analysen konkluderer med at det er hensiktsmessig å vurdere overgang til åpen kildekode, begynner en fase med nærmere undersøkelser.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Internasjonalt samarbeid skal styrke ansvarlig KI

– Da skal det lages kostnytteanalyse, påvirkningsanalyse (hva som vil skje hos IT og i de andre avdelingene dersom man velger å gå over til åpen kildekode) risikovurdering. Så må man gripe de strategiske investeringene, og lage en grovskisse over gjennomføringsplanen.

Elboth og Ciccarelli understreker at i valg eller omlegging av IT-strategi, kan åpen kildekode være et konkurransefortrinn.

– Det finnes tilfeller der åpen kildekode kan gi langt raskere utvikling. En EDI-motor kan for eksempel ta et år å tilpasse uansett hva slags plattform man velger. Men det finnes kommersielle EDI-motorer som koster millioner, og det finnes fullt ut brukbare EDI-motorer som er helt gratis.

Elboth nevner at Deutsche Bank har gitt all sin integrasjonsprogramvare til åpen kildekodemiljøet.

– Det vil si at alle som vil integrere mot dem, får denne programvare, gratis. Andre har gjort liknende ting. Slike forhold er med på å gjøre det attraktivt å holde seg til åpne standarder.

I begynnelsen av oktober arrangerer eScienza seminaret Open Source – Råd fra erfarne brukere, der blant andre Møre og Romsdal Fylkeskommune, Sarpsborg kommune, Statoil, Nittedal kommune og Felleskjøpet legger fram sine erfaringer med overgang til Linux og åpen kildekode.

Les også: