Nina Furu har vært fast gjesteskribent for digi.no siden 1999 og bidrar jevnlig med sin innsikt fra arbeide i bransjen og som lærer ved Westerdal.
IT-bransjen er nå på vei ut av en 2-3 år lang depresjon. Noen av oss føler kanskje at vi har tilbrakt disse årene ”med hodet i hendene”, og når vi nå igjen ser opp oppdager vi at verden virkelig har gått framover. Det meste er blitt både adskillig bedre og ENORMT mye billigere enn det var for bare noen få år siden.
Publiseringsløsninger
Si at du ønsker å kunne opprette, endre og oppdatere nettstedet ditt selv, uten å måtte kunne kode HTML. Si også at du ønsker å skille form og innhold, slik at du kan endre designelementer på alle sider med én felles endring. Eller at du ønsker at flere forskjellige kolleger skal kunne legge inn saker til nettstedet ditt, og du skal godkjenne (og eventuelt endre på) disse sakene før de publiseres ut til bruker. En løsning som gjør alt dette kalles en publiseringsløsning med distribuert grensesnitt (det siste betyr at flere kan arbeide med samme løsning fra forskjellige steder).
I 1997 kostet en slik løsning mellom én og to millioner. Den måtte dessuten utvikles spesielt, så du kunne regne med minst seks måneders utviklingstid og en mengde bugs på kjøpet. I dag kan du gå inn i en hvilken som helst Telehuset-butikk og kjøpe en utprøvd ”webstart-pakke” til kr 259 i inngangspris (og 369 per måned), og gå hjem og etablere nettstedet ditt på dagen.
Telehuset-løsningen har selvfølgelig sine begrensninger, men går du opp til mellom 15 og 50 000 kroner finnes det en rekke leverandører som kan selge deg en fullvoksen publiseringsløsning med full frihet. Med en slik kan du designe fullstendig fritt, opprette brukere med forskjellige rettigheter, håndtere tekst-, bilde- og fil-arkiver og holde muligheten åpen for påbygging med e-handel, ekstranett, nyhetsbrev, agentmodul etc. etter hvert. Jeg selger en slik løsning selv på mitt nettsted til 15 000 kroner, og vet at denne er vesentlig bedre enn den jeg var med på å betale halvannen million for i 1997. Litt av en besparelse bare der!
E-handel
Eller si at du ønsker å drive med e-handel. I 1997 involverte dette at du kjøpte utvikling av en e-handelsløsning (det kostet én til to millioner til!) som gav deg lite mer enn en digital handlekurv. I tillegg måtte du ha ”transaksjonsvalidering” (dataprosesser som sjekket kredittkortnummeret brukeren oppgav og bekreftet at kortet var gyldig) og en mengde andre tunge systemer som muliggjorde å ta betalt per kredittkort. På toppen av dette måtte du ha integrering med egne lagerstyringssystemer, og naturligvis en manuell lagerarbeider som faktisk pakket gjenstanden og sendte den i posten til kunden. Millionene fløy rimelig fort før du engang fikk prøvd ut om nettbutikken din hadde livets rett.
Vil du drive med e-handel i dag, kan du i sin enkleste form gjøre det gratis og til og med uten å ha egne varer å selge. Løsningen for akkurat dette heter Vstore og du finner den på www.vstore.com Her kan du gratis, online, designe din nettbutikk (utfra gitte maler), velge hvilke varer du vil ha i butikken (de har rundt 1 million forskjellige varer å velge mellom), fortelle hvilken konto du vil ha provisjonen betalt til og vips! er du i gang. Denne tjenesten er foreløpig bare tilgjengelig med amerikansk adresse og skattenummer, men det er bare et spørsmål om tid.
Ønsker du å selge egne fysiske varer, eller egen e-merchandise (elektroniske varer som e-bøker, MP3-filer og lignende), finnes det også en mengde løsninger som er nettbaserte, enkle å opprette og som drifter mer eller mindre hele prosessen for deg. Og med disse kan du selv være basert hvor som helst i verden.
Én mulighet, som etter min mening er både best og billigst hvis du skal selge e-merchandise, er PayLoadz, søsterselskapet til betalingstjenesten PayPal. På PayLoadz laster du opp filene du skal selge, angir pris, og så genererer løsningen enkel klipp-og-lim-kode for deg som du kan putte inn i egen nettside. Løsningen tar seg også av det som kalles ”digital fulfillment”, altså å få lastet ned filen din til brukeren når hans betaling er akseptert (alt dette skjer selvfølgelig sømløst og umiddelbart for brukeren). Kontoen er gratis å opprette, og for bruk er prisen fra 5 dollar i måneden avhengig av hvor mye du selger. Ja, du leste riktig: Det koster fra ca 40 kroner i måneden. Adressen er www.payloadz.com
Selger du fysiske varer, kan du i stedet velge søsterselskapet Pay Pal (www.paypal.com), hvor du får både handlekurv og løsninger for å ta imot kredittkortbetaling som klipp-og-lim-kode. Vil du drive nettauksjon kan de ordne det også. Pengene henter du med et klikk til din norske bankkonto når du måtte ønske. Prisen for denne tjenesten er i prosent av din omsetning på nett, ca 2-4% + bankens avgifter for å hente pengene hjem. Det er gratis å opprette konto, så her kan du faktisk prøve ut netthandel uten risiko.
Tilsvarende tjenester med litt annet prisstruktur er CCnow (www.ccnow.com) som tar 10 dollar per måned + 9% av omsetning over $100 per måned, samt Ibill (www.ibill.com) og Storefront (www.storefront.com) som tilbyr både handlekurver og betalingsmottak i forskjellige modeller. Prisene for en full e-business løsning på Storefront starter på 500 dollar for en løsning du eier selv, altså ca 4000 kroner. Enda billigere er EasyShopMaker (www.easyshopmaker.com) der du betaler en engangsavgift på 195 euro, altså ca 1600 kroner. Det finnes mange andre alternativer der ute også, så alt du behøver å gjøre er å finne den løsningen som fungerer best og billigst for ditt behov.
Markedsføring
OK, så har du fått opp både nett-tjenesten og nettbutikken din. Alt som gjenstår nå er å promotere den slik at du får nok besøkende til å tjene penger.
I 1997 var det annonsering på portaltjenestene (som SOL) som gjaldt. Der var prisene ikke usammenlignbare med annonsepriser i avis- og magasinmarkedet, og en bred kampanje kunne godt løpe opp i noen hundre tusen kroner. Dette uten at du var garantert et eneste resultat.
I dag er brukerne blitt såpass avanserte at stadig flere bruker søkemotorer heller enn portaler for å orientere seg på nett. Parallelt har også markedet for søkemotorannonsering vokst. Det vanligste er at du betaler for å plassere deg i forhold til ett enkelt eller en kombinasjon av søkeord.
Best og billigst på denne typen nett-markedsføring er etter min mening Google AdWords. Jeg skrev om denne tjenesten her på digi.no for to uker siden, den artikkelen finner du her: /109882/google-er-billig-for-norske-kunder Poenget er at i Norge betaler du ned til 5 cent per klikk for å promotere deg i tilknytning til søkeord på Google. Det er ingen oppstartsavgift. Prøv selv på http://adwords.google.com
Kvasir har en annen prismodell, med faste priser i stedet for pay-per-click, men i lengden kan dette faktisk falle vel så rimelig ut. Prisene begynner på rundt 10 000 for ett år. Mer info: http://kundwebb.eniro.com/templates/kundwebb/page.asp?id=5760
Plassering av bannere på andres redaksjonelle sider er fortsatt et marked, men ettersom du betaler per visning, og ikke per faktisk klikk, kan det fort løpe opp i store penger. SOL opererer med listepriser på 20 øre per visning for storbanner (eller 35 000 kroner per døgn på SOLs forside), men antagelig er det mulig å prute. For mindre selskaper er det ofte vel så lønnsomt å kjøpe søkemotorannonsering, med mindre et annonsemedium når ut til en veldig spisset målgruppe (som for eksempel digi.no).
Bedre forutsetninger for suksess
De endringene som har skjedd de par-tre siste årene, har altså gjort det adskillig enklere og billigere både å lage gode, dynamiske websider, starte e-handel og promotere nettsteder. Samlet betyr dette et langt gunstigere klima for faktisk å tjene penger på nett, enten du selger brukskunst på Ørsta, lager musikk i London eller er konsulent i Oslo.
De samme faktorene som vi skrøt av i 1997 er nemlig fortsatt til stede: Nettet gjør det mulig å nå kunder over hele verden. Nettet gjør det mulig å selge digitale produkter. Nettet gjør det mulig å levere nisjetjenester (og nisjevarer) til helt nye kundegrupper. Nettet gjør det mulig å bli rik.
Forskjellen er at det er først nå teknologien for å få det til har fått et prisnivå som gjør den tilgjengelig for alle. Så kanskje det er først nå vi har reelle forutsetninger for virkelig entreprenørskap på nett.
Nina Furu
www.nettredaktor.no
