EU foreslår minst 12 måneders lagring av nøkkelinformasjon. Tiltaket er et virkemiddel for å bekjempe veksten at terrorisme i Europa, skriver Aftenposten.
Vedtaket vil berøre mobilleverandører, nettleverandører og fasttelefonioperatører. EU-landene strides om hvem som skal bære kostnadene, for vedlikehold av store datamengder vil koste store beløp.
Flere EU-land er dessuten skeptiske til regler som undergraver EUs personvern.
Det var spesielt etter terrorangrepet i Madrid 11. mars i år, det ble satt i gang planer om å få tilgang til databaser over den voksende elektroniske trafikken i Europa.
Storbritannia, Sverige, Frankrike og Irland advarer mot ulike nasjonale regler som kan blokkere etterforskningen. I enkelte EU-land er for eksempel mobilleverandører ikke forpliktet til å lagre sine data om kundetrafikk mer enn noen få dager.
digi.no har tidligere belyst Abelia-lederen Paul Chaffeys syn på å innføre en generell plikt til å lagre trafikkdata i ett år.
I dag lagres teletrafikkdata i tre måneder. Abelia mener at det vil være nødvendig å få fram konkrete eksempler på saker eller situasjoner der lagring av trafikkdata vil ha en mer effektiv bekjempelse av terrorisme eller kriminalitet.
Konsekvensene må nærmere avklares, dersom Stortinget skal vedta en lov som har så radikale konsekvenser for lagring av personsensitive opplysninger. Med tanke på leverandørenes kostnader, mener Abelia at et minimumskrav må være at konsekvensene blir langt grundigere analysert enn i den foreliggende utredningen;
Høringsnotat av 4. juni 2004 fra Justis- og Politidepartementet om NOU 2004:6 «Mellom effektivitet og Personvern».
Abelia savner avklaringer på en rekke sentrale spørsmål i utredningen:
- Hva skal loggføres og lagres?
- Hvor lenge er det fornuftig å lagre trafikkdata?
- Hvem har ansvaret for lagringen?
- Er det et treffsikkert virkemiddel for å avsløre kriminalitet?
- Hvem skal betale kostnadene for en så omfattende datalagring?
