(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)
Det er et gammelt ordtak som sier at tirsdag i den andre uken i et OL vil noe avgjørende skje. Dette vil ødelegge inntrykket av OL som et vellykket engasjement, uansett hvor prikkfritt gjennomført det var før denne tirsdagen, og hvor vellykket gjennomføringen blir etter denne tirsdagen.
Vi var ikke så lite stolte da Juan Antonio Samaranch avsluttet idrettsfesten på Lillehammer i 1994 med ordene «Det beste OL noen sinne»! Lite ante vi at OL bare noen dager tidligere nær hadde endt i skandale. På grunn av en datafeil.
Her er historien:
Det er tirsdag 23. februar, i den andre uken under OL på Lillehammer, 1994. Stedet er Birkebeiner stadion.
I dag skal 4 x 10 km stafett for menn arrangeres. En populær øvelse som vil samle millioner av tv-seere fra hele kloden, og kanskje 100.000 på stadion. Norge er favoritt.
OL-arrangementer er i stor utstrekning basert på frivillig innsats. Dette gjelder også drift av de nødvendige IT-systemer. Disse omfatter registrering av deltagere, billettsystemer, og resultatservice. Samt det databaserte tidtagersystemet. Dataforeningen hadde bistått OL-arrangørene ved å stille til disposisjon et betydelig antall IT-kompetente mennesker som hadde tatt seg fri fra jobben for å oppleve disse 14 dagene fra innsiden.
Birkebeiner Stadion hadde festet seg på netthinnen til tv-seere verden over i dagene før. Der hadde 30 km for menn og 10 km for damer blitt prikkfritt arrangert og i en ramme som satte Norge på verdenskartet som verdens vakreste vinterland. Og med utrolig dyktige OL-arrangører.
Lite ante de fleste at bak avviklingen av disse øvelsene, lå et omfattende IT-opplegg med hundrevis av PC-er og terminaler, skrivere, servere og så videre, alt knyttet sammen i et lokalnett, og med kommunikasjon direkte til IBMs hovedsenter på Mastemyr. Det var derfor ingen ukomplisert IT-oppgave de frivillige IT-personene hadde påtatt seg.
Klokka 06.00 om morgen kommer prosjektlederen for IT-systemene til Birkebeiner Stadion. Det er en ny, strålende morgen. Luften er tørr og det er knakende kaldt, men ikke for kaldt. Det synes som det blir en ny vakker vinterdag å vise verden via tv.
Prosjektlederen legger merke til hvordan solen langsomt gir farge og liv til skogen og omgivelsene. Det er stille på Birkebeiner Stadion denne morgenen. Uvanlig stille.
Prosjektlederen går inn i den brakken som er satt opp for prosjektet. Han er alene. Lager seg kaffe. Og venter på at dagen skal begynne.
Da kommer en av de frivillige inn til ham:
«Vi har et problem».
Det viser seg at kommunikasjonen med IBM-senteret på Mastemyr er brutt. Vel, de får forsøke å finne og rette feilen snarest. Dette er ikke noe alvorlig problem som bekymrer prosjektlederen mye. De har selvsagt backup muligheter.
Etter en stund kommer samme frivillige medarbeider tilbake.
«Har dere funnet feilen?», spør prosjektlederen.
«Nei», er svaret. «Men glem kommunikasjonen med Mastemyr. Vi har et mye større problem. Tidtagersystemet fungerer ikke».
Det gir grunnlag for en klar prioritering. Problemet med tidtagersystemet må løses først.
Ny aktivitet settes i gang. Prosjektlederen tenker at dette allikevel ikke kan være så farlig. Det er tross alt en stafett. Mellomtider og så videre betyr ikke så mye i en stafett. Trodde han. Men FIS-reglementet er klart. Hvis tidtagersystemet ikke fungerer, kan ikke stafetten gjennomføres. OL-programmet gir heller ikke rom for at stafetten kan arrangeres senere under OL. Øvelsen må derfor avlyses hvis ikke alt er i orden.
Stafetten skal gå kl. 10.30. Tidtagersystemet må fungere senest kl. 10.00. Klokken er nå 08.00. De har to timer på seg før skandalen vil være et faktum.
Intens aktivitet foregår for å finne feilen. Men det som slår prosjektlederen er at det fremdeles er så stille. Nesten ikke et ord blir sagt. Ingen kjefter på hverandre. Alle vet hva de skal gjøre. Ingen får panikk. Det arbeides målbevisst for å finne og rette feilen. Prosjektlederen tenker i ettertid at dette er det mest vellykkede «team-work» han noensinne har sett: Stille, konsentrert, målbevisst og samarbeidende.
Klokken blir 09.00. Er feilen funnet? Nei.
Klokken blir 09.30. Er feilen funnet? Fremdeles negativt svar.
Klokken blir 09.45. Er feilen funnet? Kanskje. Vi vet ikke, men vi tror det. Vår eneste mulighet nå er å anta at vi har funnet og rettet feilen. Men det vet vi ikke før systemet blir startet opp igjen. Det er tid for å trykke på noen knapper. IT-systemet «bootes» opp, som det heter på IT-språket.
Oppstartingen tar tid. Veldig lang tid for en prosjektgruppe som venter og håper i stillhet og åndeløs spenning. 10.05 lyser lampene. Tidtagersystemet fungerer!
Presis klokken 10.30 kan 4 x 10 km stafett for herrer starte. De frivillige mannskapene kan puste lettet ut.
Helt uten problemer forløper det hele imidlertid ikke. Mellomtidene på første veksling blir for mange av lagene gale – uten at bare de mest kyndige av tv-kommentatorene (de norske!) oppdager det i øyekroken. Men de sier ingenting. De er opptatt med å følge den spennende stafetten.
Ved andre veksling er alt i orden. Bortsett fra én feil som aldri blir rettet: Det svenske laget vil i all fremtid bli registrert med gal mellomtid på første veksling. Ingen bryr seg, verken før eller senere.
For Norge tapte stafetten for Italia. Men reddet OL fra skandale.
(Kilde: Samtaler med Håvard Larsen, en av de frivillige rekruttert fra Den norske Dataforening, som fungerte som prosjektleder og ansvarlig for IT-systemene på Birkebeiner Stadion. Håvard Larsen var inntill nylig administrerende direktør i TDC, Norge. Mer om IT-historien vil du kunne lese i Dataforeningens jubileumsbok 50 år – og bare begynnelsen, Cappelen Akademiske forlag, 2004).
Les også:
- [10.01.2005] USAs digitale krig i Irak nær katastrofe
- [20.10.2003] 50 år og bare begynnelsen?
