EU foreslår minst 12 måneders lagring av Internett og teletrafikk-logger mot tre måneder i dag.
Tiltaket er et virkemiddel for å bekjempe veksten at terrorisme og kriminalitet i Europa. EU-landene strides om hvem som skal bære kostnadene, for vedlikehold av store datamengder vil koste store beløp. Vedtaket vil berøre mobilleverandører, nettleverandører og fasttelefonioperatører.
De åpenbare vinnerne blir i såfall lagringsleverandørene som kan gå gode tider i møte med løsninger og ustyr for å dekke det økte lagringsbehovet.
Flere EU-land er dessuten skeptiske til regler som undergraver EUs personvern.
Konsekvensene må nærmere avklares, dersom Stortinget skal vedta en lov som har så radikale konsekvenser for lagring av personsensitive opplysninger og leverandørenes kostnader, mener bransjeorganisasjonen for IKT-bedrifter Abelia.
Det var spesielt etter terrorangrepet i Madrid 11. mars i fjor, det ble satt i gang planer om å få tilgang til databaser over den voksende elektroniske trafikken i Europa.
Nå vil den kjente jusprofessoren Jon Bing belyse rettsreglene som styrer plikten og adgangen til å lagre data utfra lov om personvern, åndsverkloven og offentlighetsloven og elektronisk post.
- EU-forslaget slites mellom politiets behov for trafikkdata ved samarbeid over grensene og personvernet som mener lagring først er nødvendig ved skjellig grunn til mistanke. Forslaget om 12 måneder er uansett ikke veldig lang tid og kan være et rimelig virkemiddel i bekjempelsen mot kriminalitet, sier Jon Bing til digi.no.
Storbritannia, Sverige, Frankrike og Irland advarer mot ulike nasjonale regler som kan blokkere etterforskningen. I enkelte EU-land er for eksempel mobilleverandører ikke forpliktet til å lagre sine data om kundetrafikk mer enn noen få dager.
