Hans-Petter Hansen har fulgt utviklingen av teknologi for trådløst bredbånd på nært hold gjennom flere år, først gjennom sitt arbeid for Cisco, de siste årene som ansatt i taiwanselskapet D-Link som satser stort på nettutstyr til SMB-markedet og konsument.
WiMax
– Tre grupper taler for at WiMax blir en suksess. Det er produsentene selv, bredbåndsselskapene og publikum. WiMax presenteres ofte som siste ledd inn til boligfelt, som et slags stamnett. Jeg har mer tro på WiMax direkte til klienten, altså til PC-en, PDA-en eller mobiltelefonen.
Stamnettvisjonen innebærer WiMax som trådløst alternativ til kabelmodem og xDSL, der de første sertifiserte produktene kan komme på markedet allerede tidlig i høst. WiMax direkte til mobile klienter er noe lenger unna, trolig 2007.
– Teknologien er ikke den største utfordringen for WiMax direkte til mobile klienter. Det er tjenestene som blir avgjørende, nærmere bestemt hva slags roaming tilbyderne kan levere. Gang på gang viser markedet at man glemmer at tjenestene er det avgjørende. Skal man få et virkelig mobilt Internett, må man sørge for roaming. De teknologiske løsningene kommer i annen rekke for brukerne.
Hansen og D-Link har lenge erfart hvor tiltrukket brukere er av trådløse løsninger, bare de er enkle og praktiske nok i bruk.
– Vi selger fortsatt mange ISDN-rutere, men trådløst utstyr er i ferd med å stå for 50 prosent av salget. Den mobile internettilgangen presser seg fram, dersom produktet og tjenesten prises riktig. Framtiden går ut på å løfte Internett over i et mobilt miljø, samtidig som man tilfredsstiller folks ønske om større fart.
Hansen mener mange tilbydere bommer på dette punktet.
– Et tegn på det er den enorme variasjonen i hvordan leie av trådløs tilgang prises på konferansesentre rundt om i landet. Skal du ha en flerbrukerløsning varierer leien fra kroner null til kroner 3000 per døgn. Etter hvert vil man erfare at kunder velger konferansesenter også ut fra prisen på trådløs nettilgang.
Utviklingen på hjemme-PC-markedet gjenspeiler den økende interessen for trådløse nettverk.
– Her har D-Link Norge et samarbeid med HP. For et år siden ble rundt regnet hver femte hjemme-PC levert med trådløst nett, helst i form av USB-adapter. I den siste store kontrakten, med DnB NOR, skulle annen hver hjemme-PC utstyres med trådløs tilgang.
Hansen mener kjøpsmønsteret for trådløse produkter likner det til mobiltelefoner.
– Prisene fortsetter å falle. Vi merker at kunder bytter ut eldre utstyr for å få større båndbredde og bedre tjenester. De går fra 11 Mb/s til 54 Mb/s, og kjøper utstyr som for eksempel gjør det mulig å kople skriver direkte til det trådløse nettet, gjennom adaptere til USB-porten eller parallellutgangen. Tunge brukere oppgraderer ofte for å få tilgang til maskinvarebasert VPN [virtuelt privatnett] og påfallende mange oppgraderer til løsninger som gjør det mulig å håndtere flere VPN-tunneler samtidig.
Dårlig kundestøtte fra spesielt xDSL-leverandører til privatkunder og småbedrifter er med på å fyre opp om en trend mot dyrere trådløst utstyr.
– Spesielt Telenor har sære løsninger som skaper problemer når hjem og småbedrifter skal gjøre seg trådløse. Vi vil tilby enheter som kan gjøre ting mer på egen hånd og tilby mer automatiserte oppsett. Det vil omfatte for eksempel sikkerhet, autovalg av kanal og styring av signalstyrke.
2004 var året da den hurtigere 11g-standarden for alvor tok overhånd i forhold til den opprinnelige WLAN-versjonen kjent som 11b. Med Intels oppgradering av Centrino-plattformen til også å omfatte 11a, tror Hansen på økt interesse for denne versjonen. 11a har samme brutto hastighet som 11g, men mye bedre kanaloppløsning. Det innebærer at 11a er aktuelt også for miljøer der tunge brukere sitter forholdsvis tett sammen.
– Også det pågående prisfallet taler for økt bruk av 11a. I løpet av 2005 vil en kombinert 11a/b/g-løsning koste like mye som en 11g i dag.
Kombiløsningene vil gi mer avansert bruk av trådløse nett.
– Med kombinert utstyr vil du kunne skille mellom kanaler beregnet på allmenn Internett-surfing, og kanaler som settes av til tidsfølsomme oppgaver. I små bedriftsmiljøer har jeg stor tro på a/b/g-nettverk lagt ut med utstyr som støtter «power over Ethernet» [PoE], altså der basestasjoner henter sin strømforsyning over Ethernet-kabelen. Det krever tilpassede svitsjer som leverer PoE. Vi tilbyr en slik svitsj til 2800 kroner. PoE til basestasjoner gir langt rimeligere installasjon, og framstår som interessant supplement for eksempel når en overgang til Cisco IP-telefoni krever oppgraderte rutere. PoE kan dessuten gi tilkopling til kommende utstyr, for eksempel PoE-kameraer, PoE-IP-telefoner, og PoE-aksesspunkter for utendørs WLAN.
Hansen tror D-Link i Norge vil vokse 100 prosent innen trådløst nettutstyr, og rundt 1000 prosent innen nettutstyr for digitale hjem.
– 1000 prosent må ikke tas helt bokstavelig, men i betydning «eksplosiv vekst». Mediespilleren vår, som bygger bro mellom stereo og tv på den ene siden og datautstyr som PC og PDA på den andre, har fått mye omtale men lite salg. Vi tror programvaren nå er blitt mer stabil, og at problemene med for eksempel synkronisering av lyd og bilde er tilbakelagt. Vi har fått nye sertifiseringer fra Microsoft og tror på et gjennombrudd i 2005. For å supplere spilleren vil vi tilby lagringsløsninger, NAS [«network attached storage»], for hjemmebruk, både kablet og trådløst, kanskje også en spesiell boks for å kople til USB-disker. Vi ser for oss løsninger der disker lett kan koples fra og til NAS-bokser etter behov.
