Ved utgangen av februar var det hos Aetat registrert 1.911 ledige IT-folk.
Til sammenligning var det 2.055 ledige i februar for ett år siden. Det betyr at nedgangen i ledigheten er på bare syv prosent. Sett i forhold til oppblomstringen av nye IT-stillinger som hos Aetat viser 41 prosent vekst, virker nedgang ganske treg.
I tillegg til stillingene på Aetat, utlyses også mange ledige IT-jobber på egne hjemmesider eller hos Finn.no.
Selv om ledigheten har vist en svak nedgang i hele 2004 og de to månedene i år, er det fortsatt langt igjen til toppåret 2000.
Da var det i snitt bare 587 ledige gjennom hele året. Det betyr at vi i dag fortsatt har tre og en halv ganger så mange arbeidsledige IT-folk.
– Arbeidsledigheten blant IT-folk går saktere enn den produksjonsvekst vi har sett i arbeidsmarkedet generelt, påpeker underdirektør Hans Kure i Aetat til digi.no.
I 2000 var markedet så og si støvsugd for arbeidskraft. Så begynte ledighetstallene å øke. I 2001 var det gjennomsnittlig 772 ledige gjennom hele året.
Andelen av langtidsledige går også sakte nedover. Aetat hadde i februar 653 langtidsledige (ledige mer enn seks måneder), som er 87 færre i forhold til året før.
Dette er en nedgang på 12 prosent. Like fullt utgjør andelen langtidsledige på IT 34 prosent, som er betydelig høyere enn andre yrkesgrupper med i snitt 25 prosent.
Kurven for arbeidsledigheten speiler nøye kurvene for IT-indeksen på Oslo Børs og den teknologitunge Nasdaq-indeksen. 10. mars 2000 nådde Nasdaq et høydepunkt på så vidt over 5000 poeng. Deretter raste indeksen ned helt til 1250. Mange selskaper totalhavarerte, og et stort antall IT-folk mistet jobben.
