Telenor er fra før av en klar ener på det norske bredbåndsmarkedet, og har med oppkjøpet av Bredbandsbolaget blitt nummer to i Sverige. Oppkjøpet av Cybercity gjør dem til nummer tre i Danmark.
Les også:
- [23.05.2005] Kan tvinges til å selge Bredbåndsfabrikken
- [23.05.2005] Bredbåndskundene blir rådyre for Telenor
- [23.05.2005] Telenor gjør nordisk bredbåndsraid
Analytikerne John Strand og Tore Aarønæs understreker begge at Telenor først og fremst kjøper seg en markedsposisjon. De to markedene de kjøper seg inn i er svært forskjellige.
Slik så det danske markedet ut ved utgangen av 2004:
Danmark er totalt dominert av den gamle monopolisten, TDC, som har en markedsandel på 62 prosent. TeliaSonera er nummer to med 13 prosent, mens Cybercity, som Telenor nå kjøper, har 8 prosent markedsandel.
Sverige er det skandinaviske markedet med klart hardest konkurranse. TeliaSonera har en markedsandel på 40 prosent, som er lite i forhold til de tidligere monopolistene i nabolandene.
Slik så det svenske markedet ut ved utgangen av 2004:
Bredbandsbolaget, som Telenor kjøper, er en klar nummer to, med 24 prosent markedsandel, fulgt av Com hem, med 11 prosent. Under dette finnes det også en stor underskog av mindre aktører. Dette har bidratt til å gi Sverige langt billigere bredbånd enn Norge.
– Begge selskapene vokser raskt i det raskest voksende markedet innen telecom, sier Torstein Moland, visekonsernsjef i Telenor.
Bredbandsbolaget omsatte i 2002 for 446 millioner svenske kroner, og økte til 761 millioner i 2003 og 1.197 millioner i 2004. Resultatet har også forbedret seg, men resultat før skatt er fremdeles negativt. I 2002 gikk selskapet med 1.104 millioner svenske kroner i minus, som ble forbedret til minus 402 millioner i 2003 og minus 235 millioner i 2004.
Men på driftsresultatet (EBITDA) ble det en pluss i 2004 på 203 millioner svenske kroner.
Cybercity har lavere infrastrukturkostnader enn Bredbandsfabrikken, og langt mindre underskudd de siste årene. Omsetningen har økt fra 267 millioner danske kroner i 2002 til 393 millioner i 2004, samtidig som driftsresultatet økte fra 29 millioner til 123 millioner, og resultat før skatt fikk en bedring fra minus 56 millioner til en liten million i underskudd i fjor.
Dette mener Telenor de kan gjøre langt bedre ved å kombinere virksomheten med den de allerede har i de to landene. I Sverige har de kjøpt fibernettverket til Utfors, og på pressekonferansen om oppkjøpet viste de frem et kart som skulle illustrere at dette nettverket passer svært godt sammen med de linjene Bredbandsbolaget i dag leaser.
Det samme gjelder for Danmark og Telenors datterselskap Sonera.
– Vi kan bruke veldig mye infrastruktur felles mellom mobil og tele. De neste årene vil vi flytte alt over på IP-infrastruktur, sier Morten Karlsen Sørby, konserndirektør i Telenor.
Bredbåndssatsing og mobilnett skal dermed gå hånd i hånd og støtte hverandre.
Fremførbart underskudd i særlig Bredbandsbolaget kan også bli verdifullt, selv om dette kun kan benyttes i Sverige. Totalt hevder Telenor at de skal spare 2,5 millioner kroner på skattefordeler og synergier de kan ta ut gjennom samkjøring med dagens virksomhet.
Telenors kalkulasjoner inneholder også en forventning om kraftig vekst for bredbånd i Norden.
– Vi estimerer en kraftig vekst, mer enn dobling fra 2004 til 2010. I 2010 regner vi med at mer enn 70 prosent av husholdningene i Norden vil ha bredbånd, sier Sørby.
Fra 2004 til 2010 regner de med at antallet abonnenter vil øke fra 3,7 millioner til 8,6 millioner i regionen. Det skal gi en vekst i inntektene fra bredbånd og tale over IP fra 25 til 40 milliarder norske kroner. Telenor regner altså med en noe fallende inntekt per kunde.