Telenor er et viktig industrilokomotiv for Norge, som må få like gode vilkår som andre europeiske aktører har i sine hjemland, mener Abelia. Abelia mener derfor det er feil å særregulere Telenor, slik Post- og teletilsynet legger opp til.
Abelia har helt rett i at Telenor er den største pådriveren for mobilteknologi og nye tjenester i Norge. De er nesten alltid først ute med nye ting, og har tjenester som NetCom og de andre aktørene ikke er i nærheten av.
Telenor er rett og slett tøffest.
NetCom var også tøffe en stund, men det tok slutt en gang etter at Telia tok over. Da de åpnet sin mobilportal Mother var denne full av nye tjenester. NetCom var på hugget. Nylig ble Mother lagt ned, men det var knapt noe tap, for det var ikke noe nytt der lenger.
Konfrontert med påstanden om at de er trege med nye tjenester, svarte NetComs representanter nylig med å vise til prisingen av 3G-tjenester. NetCom har tilsynelatende hatt stor suksess med å tilby mobilt bredbånd til en overkommelig fastpris.
Særlig bedriftskunder er veldig glade for forutsigbarheten dette gir dem. NetCom får absolutt ståkarakter for sin prising, men de er på ingen måte i front teknologisk med sin 3G-satsing. Selskapet fikk dagbøter for å være for sene med sin lansering av 3G i forhold til hva de selv hadde lovet, og de har lansert 3G kun for bærbare PC-er. Mobiltelefoner får først tilgang i juni.
NetComs uttalte strategi er å ikke være først ute, men lansere tjenestene når kundene og markedet er klare. Dette er antagelig smart for deres eiere, og de har rett i at en tjeneste kan lanseres for tidlig. Men det er også en snyltestrategi, som blant annet drar nytte av at Telenor brøyter vei og brenner kroner på å prøve ut en tjeneste og gjøre den kjent.
Mange mobilteknologier har en innebygd høna-eller-egget problemstilling. NetCom foretrekker å vente til Telenor og andre aktører har blødd for å frembringe både høna og egget før de kommer på banen.
Dette er igjen smart av dem, men det er ikke en strategi som holder Norge i front av mobilutviklingen. NetCom er blitt opportunister, ikke innovatører.
NetComs prising av 3G-tjenester kan til dels sammenlignes med innovasjonen som gjøres av videreselgere av mobiltjenester, slik som Chess. Disse aktørene lever av å kutte prisene. Men de tilfører svært lite teknologisk.
En gang for lenge siden hevdet de som sto bak den første versjonen av Sense, at de skulle leve av å utvikle tjenester og selge dem til kundene sine. Dagens videreselgere har kun en markedsfunksjon, de har ingen ressurser til å konkurrere med Telenor teknisk, og gjør det heller ikke.
De som burde hatt ressurser til å konkurrere med Telenor på det tekniske er NetCom. De er tross alt eid av TeliaSonera, som har betydelig tjenesteutvikling i Sverige og Finland. Men selskapet velger tydeligvis å lansere nye ting i Sverige og Finland først.
Når det er sagt, er det klart at Post- og teletilsynet har helt rett i sin beskrivelse av Telenor som dominerende, og mer dominerende enn de største aktørene i våre naboland.
Det er meningsløst å snakke om å slutte å regulere et marked der en av aktørene har 70 prosent markedsandel på grossisttjenester i sine mobilnettverk og 56 prosent av sluttkundene.
Telenor er verken djevler eller engler, de er flinke folk. Og flinke folk med aksjeeiere i ryggen tar så mye de kan få. Det er jobben deres. Når en aktør er så sterk må den holdes i tøylene.
Teleregulering handler ikke bare om teleindustrien. Mobiltelefoni er infrastruktur for all annen næringsvirksomhet. For å bruke en floskel – vi kan ikke leve av bare tele når oljen en gang tar slutt. Derfor må Post- og teletilsynet sørge for at vi ikke bare har en stor innovativ aktør, men et fungerende marked som kan sørge for at tjenestene Telenor lanserer kommer ned på riktig prisnivå, slik at resten av næringslivet trives.
Hvis Telenor får lov til å handle på egenhånd, slik tilsynet frykter, vil de nok fremdeles sette ned prisene for å øke volumet innimellom. Men i mange tilfeller vil de konkludere med at de kan tjene mer på høyere priser og lavt volum.
Dette kan ikke norsk næringsliv risikere. Vi trenger både et fungerende Telenor og et fungerende marked.
Abelia hevder at Norden nå ofte ses på som ett marked, og at det derfor er merkelig å særregulere Telenor i Norge.
Inntil vi får nye mobilnettverk eller nye mobilteknologier på banen her til lands er dette feil. I Norge har to vi to konkurrenter med egne mobilnett av betydning, Telenor og NetCom. Punktum.
Mobiltelefoni er ikke som TV-signalene vi lenge har kunnet ta inn over grensen fra svensk tv, det de gjør i Sverige hjelper norsk næringsliv fint lite. Priser og konkurranse smitter i liten grad over fra nabolandene.
Reguleringen av Telenor må ikke gå over alle støvleskafter, men å deregulere helt er galskap. Og Telenor Mobil lider ikke så mye nød som de vil gi inntrykk av.
De hadde 809 millioner i overskudd på mobilvirksomheten i Norge bare i første kvartal 2005. Aksjonærene vil nok alltid ha mer, men dette er et pent overskudd av en omsetning på 2.838 millioner. Selskapet er ikke i ferd med å dø.
Så la oss spikre Telenor opp på låveveggen med regulering, og beundre meieriet som vil stå der året etter. Hurra for teknologilokomotivet!
