Toshiba skal mot slutten av neste år begynne serieproduksjon av store flatskjermer basert på en paneler utviklet av selskapet SED Inc., som er et samarbeidsprosjekt mellom Toshiba og Canon.
Panelene SED har utviklet, er basert på en teknologi med samme navn, SED - Surface-conduction Electron-emitter Display. Denne løsningen skal gi flate paneler med samme bildekvalitet som tradisjonelle rør-tv-er (CRT), Toshiba lover høy oppløsning, lysstyrke og kontrast, i tillegg til mange fargegraderingsnivåer, rask responstid og lavt effektforbruk.
I fjor høst, da selskapene hadde laget prototyper med basert på SED, ble det oppgitt at skjermene ville kunne vise nærmere 1024 forskjellige nivåer mellom svart og hvitt. Lysstyrken ved svart skal maksimalt være 0,04 cd/m2. Ifølge Japan External Trade Organisation er det tilsvarende tallet for LCD-skjermer 0,7 cd/m2. Verdien for hvitt er 260 cd/m2, noe som skal være omtrent fire ganger bedre enn hva plasmaskjermer kan tilby. Dette gir et kontrastforhold på 10.000:1, noe som skal tilsvare det til CRT-skjermer.
Les også:
- [23.08.2010] Det ser mørkt ut for LCD-utfordrer
- [09.03.2006] Langt fram til SED-baserte flatskjermer
- [25.08.2005] Satser tungt på ny skjermteknologi
- [20.05.2005] Samsung med rekordstor OLED-skjerm
- [07.03.2005] Samsung setter ny LCD-skjermrekord
Ifølge News.com ventes det første modellen på markedet å være utstyrt med en 50-tommers skjerm med full HDTV-oppløsning, det vil si 1920 x 1080 punkter.
SED består av en glassplate utstyrt med elektronemittere i en antall som tilsvarer antallet piksler skjermen skal tilby. Rett ved siden av plasseres et annet glassubstrat som er dekket av en fluoriserende substans. Mellom de to glassplatene er det vakuum. Ifølge Canon er en sentral egenskap ved elektronemitterne en spalte på bare noen nanometer laget av en partikkelfilm mellom to elektriske poler. Elektroner emitteres fra den én side av spalten nå det tilføres elektrisitet med mellom 16 og 18 volts spenning. Noen av disse elektronene vil spre seg til den andre siden av spalten og akselereres av spenningen (omtrent 10 kV) mellom de to glassplatene. De kolliderer så med glassplaten dekket av fluoriserende substans, noe som fører til substansen stråler ut lys.
