I Norge er det vedtatt at neste generasjons pass skal støtte ansiktsgjenkjenning med biometriske data. Både fingeravtrykk og bilder av ansikter skal oppbevares i et sentralt europeisk register som skal betjene hele Schengen-systemet. Dette skal gjøres tilgjengelig for politiet, som et virkemiddel for å bekjempe terrorisme og kriminalitet.
Ifølge seksjonssjef Steinar Talge ved Politidirektoratet, skal passproduksjon og utrulling være klart i oktober.
Talge har tidligere uttalt til digi.no at norske myndigheter vil følge EUs regler som også krever at fingeravtrykk skal registreres og lagres.
Men biometriske pass kan bli uforholdsmessig dyrt, viser ny forskning.
Nettstedet Euractiv.com viser til undersøkelser i Europa som sår tvil om effekten og kostnadene ved å implementere biometiske pass og identitetskort.
I Frankrike publiserte organisasjonen the Forum for Internet Rights i går en rapport om et prosjekt rundt nasjonale og digitale identitetskort INES (identité nationale électronique sécurisée).
Undersøkelsen betviler at biometriske pass på en effektiv måte skal klare å bekjempe bedrageri og terrorisme.
Å produsere og rulle ut biometriske pass vil trolig koste 200 millioner euro per år, noe som er en høy pris for å beskytte seg mot bedrageri, mener gruppen. I tillegg mener gruppen at digitale gjenkjenninger gir aksess til privat informasjon, noe som igjen vil berøre personvernet.
I Storbritannia har London School of Economics gjort et anslag over kostnader som viser at biometrisk identitet vil koste staten 3600 kroner per pass.
Vedtakene om biometriske pass i EU skyldes i stor grad press fra USA, som i utgangspunktet ville kreve slike pass som vilkår for innreise fra visumfrie land innen oktober 2005.
EurActiv skriver nå at USA har utsatt tidspunktet for utstedelse av biometriske pass.
