Håpet om at Wimax skal bli en konkurrent til ADSL og kabel-basert bredbånd rykker nærmere. Tall digi.no har fått tak i fra Sverige viser at Telenor, Catch og Nextgentel kan bygge lynraske bredbåndsnett med Wimax.
De tre teleselskapene stakk av med de fleste lisensene til neste generasjons trådløse datanett da Post- og teletilsynet gjennomførte sin auksjon i fjor høst. digi.no har flere ganger spurt de tre selskapene om hva slags nett/tjenester de ser for seg å lansere.
Hva vil Wimax gi og kan det konkurrere med ADSL, har digi.no spurte, men selskapene har ikke kunnet svare.
Nå har digi.no fått svaret - fra svenske Sydkraft, som er i ferd med å ta i bruk Wimax. Selskapet skal i første runde bruke Wimax til å koble opp telefonsentraler og så spre bredbånd med ADSL til sluttkundene. Men selskapet har også testet Wimax direkte til sluttkunder, forteller prosjektleder Jonas Wallengren til digi.no.
- Vi har testet Wimax både inne i Malmø og ute i åpent terreng. Testen gir veldig bra ytelse. Man må ha nesten fri sikt, men da har vi oppnådd 10 Mbit/s på 30 kilometers avstand, røper Wallenberg.
Og dette er reell ytelse. Dagens WLAN-utstyr oppgir gjerne høy ytelse, men med kryptering og i vanlig bruk faller overføringsfarten kraftig. Wallenberg forteller at Sydkraft Bredband har brukt WPA-kryptering og får 10 MBit/s reell hastighet.
Dette er altså bedre enn dagens raskeste ADSL-linjer, som stort sett stopper på 8 MBit. Wimax vil for eksempel kunne transportere en TV-kanal og fremdeles ha plass til både noe vanlig internett-bruk og IP-telefoni.
Selskapet har akkurat som de norske selskapene lisensiert lukkede frekvensbånd. Wallenberg løser også et annen uklarhet: Teleselskapene kan i sine lukkede frekvensbånd og dyre basestasjoner øke effekten og løfte rekkevidde og overføringsfart. Men hvordan fungerer det mye enklere utstyret kundene kommer til å kjøpe over disk.
- Vi har brukt klient-utstyr fra israelske Alvarion og fikk 10 MBit/s i begge retninger, avslører Wallenberg. Utstyret har en lite, flat antenne (bildet over) som er standard for Wimax-utstyr, forteller han.
Standarden for stasjonært Wimax-utstyr (802.16d) er ikke sertifisert, men salget er i gang fra leverandører som hevder de eventuelt skal klare å tilpasse seg endringer med programvare-oppdateringer. Fordi man ikke er igang med masseproduksjon, er de første boksene forholdsvis dyre - 6000 kroner, men her spås det et raskt fall.
Prosjektlederen avdekker også en annen spennende erfaring:
- Wimax fungerer svært godt i tettbebygde strøk, for man kan reflektere signalet på bygningsfasader, og signalet svekkes ikke. Vi har reflektert signaler på bygg laget av betong og glass, og dette burde også fungere på trebygg, mener Wallenberg.
