Leder Petter Reinholdtsen i den norske Unix-brukerforeningen NUUG har sendt ut en etterlysning etter en klarere definisjon på hva en «åpen standard» er. Med referanse til den nye eNorge 2009-planen fra Moderniseringsdepartementet, sier NUUG det er gledelig at myndighetene har tenkt å satse mer på bruk av åpne standarder og åpen kildekode.
– Vi registrerer dog at det er en viss usikkerhet når det gjelder hva en åpen standard er for noe, og hva som skiller disse fra de facto-standarder, industristandarder, spesifikasjoner og lignende. Det gjenstår mye før alle har fått med seg hva åpen standard betyr, og det gjenstår også å formulere en definisjon på norsk som det kan være enighet om. Men det er heldigvis ikke slik at det er helt i det blå hva som kjennetegner en åpen standard, sier Reinholdtsen.
Han trekker fram to definisjoner som er like, men ikke helt identiske.
Den første er fra standardutvalget til NUUGs danske søsterorganisasjon DKUUG (se Åbne standarder):
- Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt tilgængelig.
- Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske begrænsninger på implementation og anvendelse.
- Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt «standardiseringsorganisation») via en åben proces.
Den andre kommer fra EU-kommissionens European Interoperability Framework (se European Interoperability Framework for pan-European eGovernment services):
- The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an open decision-making procedure available to all interested parties (consensus or majority decision etc.).
- The standard has been published and the standard specification document is available either freely or at a nominal charge. It must be permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a nominal fee.
- The intellectual property – i.e. patents possibly present – of (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-free basis.
- There are no constraints on the re-use of the standard.
– Som en kan se er begge definisjonene enige om at spesifikasjonen må være offentlig tilgjengelig, at det ikke må være begrensninger når det gjelder å ta i bruk standarden og at vedlikeholdet av standarden må foregå i et offentlig forum åpent for alle som ønsker å delta. Disse egenskapene gir leverandøruavhengighet og gode vilkår for samvirke på tvers av produkter. Det er ikke kontroversielt at alle åpne standarder har disse egenskapene, hvis en skal tro Teknologirådets dokument Fra rådet til tinget om åpne standarder, sier Reinholdtsen.
Etter disse kriteriene er Java ikke en åpen standard, fordi Sun har full kontroll, mens protokoller som http, snmp og smtp er åpne standarder. W3C-standarder innen webtjenester (web services) som inneholder patenter tilhørende IBM eller Microsoft, kan kalles åpne i den grad patentene vilkårsløst gjøres gratis tilgjengelige for alle.
Les også:
- [30.08.2006] Tvang skal fremme nye standarder
- [12.09.2005] 13 land anbefaler åpne IKT-økosystemer
- [22.07.2005] Sun vurderer mer gratis programvare
- [28.06.2005] Krever IKT-politikk i valgkampen
- [28.06.2005] Ikke sats ukritisk på åpen kildekode
- [27.06.2005] Alle skal bruke åpen kildekode
- [13.06.2005] Elektronisk samhandling: «Look to Norway»
