Hvem tar seg av koordinering av IT i det offentlige?
Svaret er enkelt. I praksis er det ingen.
Jeg har selv stilt dette spørsmålet ved en del anledninger, og litt vantro fått svaret fra blant annet Meyers Høyre, at her til lands driver vi ikke med sånt. Koordinering altså.
Vi skal nemlig ikke rokke ved den kommunale selvråderetten.
Resultatet er at 434 kommuner må finne opp kruttet mer eller mindre hver for seg, eventuelt i interkommunale samarbeid.
Kommunene klager ofte på manglende selvstyring, men klagene retter seg vanligvis mot at alle deres midler er knyttet til spesielle formål, de har for lite frie midler. Det er fristende å spørre seg om disse prinsippene egentlig handler om at staten ikke har ønsket å påta seg den kompliserte oppgaven det er å koordinere dette.
Motstanden mot at noen sier hva som er lurt å satse på innen IT er heller minimal. Selv rene krav kan aksepteres med takk hvis pillen sukres.
Fragmentert IT-politikk fungerer i mange tilfeller tålelig bra så lenge hvert system bare skal fungere internt. Men den tiden er snart over. Både i næringslivet og det offentlige skal IT-systemer i økende grad kunne snakke sammen med andre enheters IT-systemer.
Dette gjelder ikke minst moderniseringsminister Morten Andreas Meyers prestigeprosjekt, borgerportalen Minside. Det er ikke uten grunn at administrerende direktør i Software Innovation, Per Kveim, regner med å få mange offentlige oppgaver fremover. Selskapet hans vant kontrakten på utvikling av Minside. Kveim kunne akseptere en pris han ikke tjener penger på, fordi han vet at oppdragene som må følge blir langt større.
For Minside er bare et utstillingsvindu for tjenester. For å kunne snakke med dette utstillingsvinduet og levere tjenester, må det enorme løft til i kommuner og statlige etater.
Integrasjon av IT-systemer har alltid ført til mye hodepine. De siste årene er det reklamert mye for applikasjonsservere og integrasjonsplattformer som hevder å gjøre dette mye enklere. Jeg tror likevel ikke det finnes en IT-sjef i verden som ikke ville få alvorlige søvnproblemer av å skulle integrere IT-systemene til drøyt 400 frittløpende kommuner mot noe som helst.
Dette har Moderniseringsdepartementet tydelig oppfattet, og selv om de pliktskyldig nevner lokal selvråderett og konsultasjon, er det tydelig at der er nye takter i de korridorene.
I høringsutkastet "Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor" kan man blant annet lese, at en del standarder planlegges å gjøres obligatoriske, og at valget av standarder krever sentrale støtteordninger:
"Valg av IT-standarder krever spesialkompetanse, oversikt over behov og sentrale støttetilbud. Hva som er åpne IT-standarder for offentlig sektor må dokumenteres ved at det blir fastlagt en felles katalog med oversikt over hvilke standarder som skal brukes. [...] Resultatet av denne prosessen beskriver den enkelte standards status, og tydeliggjør hvilke standarder som skal være obligatoriske. Standarder fastlagt gjennom en slik prosess har status som forvaltningsstandarder", skriver arbeidsgruppen.
Det blir spennende å følge denne prosessen og se hvor godt offentlig sektor i Norge kan integreres på IT-fronten. Målet må jo være at de samme tjenestene skal være tilgjengelig på Minside, med samme grensesnitt, uansett hvilken kommune man bor i.
Dette blir ikke lett. Meyer har lagt opp ambisiøse tidsfrister i sin eNorge 2009-plan. Personlig tror jeg fristene vil ryke. Ikke bare fordi det ikke er bevilget nok ekstramidler, men fordi dette er en svært komplisert prosess.
Gartner skriver i en ny rapport at man bør vente seg at IT-prosjekter og spredningen av ny teknologi fremover vil ta lenger tid, nettopp fordi systemene ikke lenger er ensomme øyer som bare skal fungere med seg selv eller et par andre systemer. Det tar tid og krever mye planlegging å sette sammen noe som skal kobles mot mange andre systemer.
Dette vil uansett ikke skje av seg selv. Derfor er det viktig at sentrale myndigheter nå tar grep og koordinerer IT-Norge. Det trenger ikke være direkte ordre, men standarder som skal følges og typer informasjon som skal kunne utveksles på en bestemt måte.
For de politikerne som er bekymret for lokal selvråderett er det bare å si at kommunene nok vil være mer opptatt av at det følger penger med nye krav, enn at de ikke får styre IT-politikken helt fritt.
