IKT-næringen er Norges nest største bransje. Med 115.000 ansatte og 235 milliarder kroner i omsetning, kan IT bli en het potet i høstens valgkamp.
SVs leder Kristin Halvorsen er ikke imponert over Morten A. Meyers IKT-satsing og mener han har mislyktes som IT-minister.
Hun viser blant annet til at IKT-bevilgningen har falt med 17 prosent under denne regjeringen og at denne trenden bare fortsetter.
SV-lederen mener seg forbigått av Danmark som i 2001 brukte 10 prosent mindre enn oss på IT, men i dag har gått forbi med nesten 30 prosent.
Halvorsen er også skuffet over at Meyer ikke har klart å få en felles datastandard i det offentlige som i Danmark (XML) og over at regjeringens mye omtalte internettside, MinSide, som skal gjøre det enklere for alle i Norge å forholde seg til det offentlige, ikke blir lansert innen fristen 1. juli.
- Meyer har ingen kontroll på kommunenes og etatenes lukkede fagsiloer. Dette koster det offentlige betydelig i økte IT-utgifter, sier Halvorsen.
Halvorsen får støtte fra IKT-Norge sjef Per Morten Hoff som mener det er en uakseptabel lav deltagelse fra de politiske partiene.
Les også:
- [05.07.2005] Slaktetid for gammelt prinsipprytteri
- [28.06.2005] Krever IKT-politikk i valgkampen
- [26.05.2005] SV krever mer bruk av åpen kildekode
- [08.04.2005] FrP best på IT
IKT-Norge rangerer FrP høyest når det gjelder IT-politikk. FrP får terningkast fem og begrunnes med dette:
Partiet har fyldigst omtale og politikk innen IT. FrP har en mengde positive formuleringer om betydningen av å satse på IT-løsninger. Partiet tar i likhet med SV tak i bredbåndsutbyggingen. FrP er noe svakt på modernisering, men totalt sett i særklasse på IT-politikk.
Dårligst karakter får Høyre med terningkast to, som begrunnes slik:
Partiet nevner ikke IT-næringen overhodet i sitt programutkast. Derimot får andre næringer som bioteknologi, fisk og skog sterk plass i næringspolitikken. IKT-Norge er skuffet, spesielt siden Høyres moderniseringsminister Morten A. Meyer har IT som spesialfelt.
IKT-Norge gir både Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti terningkast 3.
Også Paul Chaffey og Abelia ber partiene diskutere IKT-politikk og «eNorge 2009»-tiltakene i valgkampen.
På to punkter tar Chaffey og Abelia noe forbehold.
Det ene gjelder gjennomføringen av tiltakene i planen. Chaffey sier man har «litt blandede erfaringer» med tilsvarende planer tidligere, og ser at høstens stortingsvalg kan bidra til å øke denne usikkerheten. Derfor ønsker Abelia at IKT-politikk får større plass i valgkampen.
– Vi får håpe at en eventuell uenighet mellom partiene om ambisjonsnivået i IKT-politikken kommer tydelig fram i valgkampen. Dette er utfordringer som er så viktige at de fortjener en mer sentral plass i den politiske debatten framover, sier Paul Chaffey.
Det andre forbeholdet gjelder planens formulering om åpen kildekode, som kan tydes dit hen at alle i offentlig sektor må legge en plan for bruk av åpen kildekode. Her er Abelia på linje med IKT-Norge.
– Jeg antar at man mener at alle skal ha tenkt gjennom hvorvidt man skal bruke åpen kildekode. Det ville være veldig oppsiktsvekkende om de skulle utelukke store deler av programvarenorge fra offentlig sektor, sier Chaffey, som mener åpne standarder, ikke åpen kildekode, er det viktige spørsmålet.
– Planen burde ikke åpne for å utelukke løsninger som støtter åpne standarder uten å være åpen kildekode.
