I Norge er det vedtatt at neste generasjons pass skal støtte ansiktsgjenkjenning med biometriske data.
Forslaget om biometriske pass (fingeravtrykk og informasjon om ansikt og øyeiris) ble behandlet i Lagtinget 18. juni som en hastesak.
Selv om ID-kort med biometriske data har møtt stor motstand både blant pressgrupper i Europa og fra Datatilsynet, vil bombene den 7. juli i London trekke i favør av ID-kort.
ID-kort med biometriske data er tiltak nettopp for å bekjempe bedrageri og terrorisme.
Les også:
- [24.10.2005] Lager biometri-pass trass skepsis
- [05.07.2005] Britene utstyres med biometrisk identitet
- [17.06.2005] Kritiske til hastverket rundt biometriske pass
- [14.06.2005] Kartlegger elektroniske spor og personvern
Med unntak av SV, som frykter for personvernet, og Arbeiderpartiet, som ennå ikke ser et presserende behov, er det nå et flertall på Stortinget som ønsker ID-kort, ifølge Aftenposten.
Datatilsynet på sin side mener innføring av ID-kort er foreløpig basert på en spinkelt grunnlag.
- Viktige elementer som sikkerhet, integritet, ekthet og fortrolighet er etter tilsynets mening ikke behandlet og redegjort for, noe man må forvente når det innføres et nytt regime som antas å vare i årtier, har seniorrådgiver Gunnel Helmers i Datatilsynet tidligere uttalt til digi.no.
I Storbritannia fikk Blair-regjeringen tidligere i sommer og før terroraksjonen et knapt flertall for ID-kort. Foruten gjenkjenning av ansikt, skal kortene også forhindre trygdesvindel og identitetstyveri.
De britiske kortene skal innføres tidligst fra 2008 og som en obligatorisk ordning fra 2013.
Forslaget har møtt sterk motstand blant de konservative, men også mange av Labours egne parlamentsmedlemmer.