IT er betegnet som en av de fem grunnleggende ferdigheter elever skal lære fra skolen, med tillegg av å kunne lese, skrive, muntlig framstillingsevne og matematikk.
Det å kunne skrive raskt på et tastatur (touch) er viktig for å bruke en datamaskin effektivt, men tilbudet i lærerplanen gir åpenbare skjevheter.
I dagens læreplan i faget økonomi og informasjonsbehandling finner man kravet til touch, men det er bare obligatorisk for allmennfaglig studieretning.
- Dette betyr at de som går yrkesfag ikke får dette tilbudet, bekrefter rådgiver Johs Totland i Utdanningsdirektoratet til digi.no.
Etter endt grunnkurs skal elevene:
- Beherske et tastatur på en effektiv måte etter touch-metoden og bruke informasjonsteknologi som verktøy i ulike sammenhenger.
- Ha forståelse for muligheter og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologien (IT), kjenne til en datamaskins virkemåte, enkle funksjoner i et operativsystem og til sikkerhetsrutiner i forbindelse med oppbevaring av data.
- Bruke IT for behandling av tekst og tall, skrive, redigere, lagre og hente fram tekster fra brev, rapporter og referater.
- Gjøre bruk av ulik programvare for å løse oppgaver på egen hånd og kunne enkel bruk av regnearkprogram til å lage og bruke modeller.
- Søke i interne databaser og kjenne til mulighetene for innhenting av informasjon fra eksterne databaser.
Touch-innlæringen skal ikke overskride 20 timer.
I de nye læreplanene for Kunnskapsløftet som skal gjelde fra 2006 er det ikke sagt så eksplisitt. Læreplanforslaget til norsk (1-13. trinn) peker i hovedsak på hvordan digitale verktøy kan benyttes og hva som kan oppnås, men mindre omtale av metodene for å nå målet. Her finner du den nye lærerplanen.
I regjerningens Program for digital kompetanse heter det at:
Digital kompetanse består både av IKT-ferdigheter, tilsvarende det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier.
IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder. Kritisk og kreativ bruk fordrer også evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangre og medieformer.
Totland mener skolene har en lang vei å gå for å komme i mål. I en rapport som Utdanningsdirektoratet har laget på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet, heter det blant annet:
Mens de aller fleste videregående skoler ser ut til å ha en skolehverdag der datamaskiner og Internett i hvert fall et stykke på vei inngår som naturlige arbeidsredskaper, synes det innlysende at dette ikke kan være tilfelle i store deler av grunnskolen.
