Toppsjef og gründer David Martin i kanadiske Smart Technologies viste sin første interaktive tavle på en lokal datamesse i 1991. Da Intel så tavlen på Comdex-messen samme år, ble de interessert nok til å investere i selskapet. Siden har Smart vokst fra 28 ansatte til flere enn 700. Ved lanseringen av sjette generasjons Smart Board, er Martin også en tur innom Norge.
– Halvparten av tavlene våre selges til utdanningsinstitusjoner, primært grunnskolen. Resten går til det offentlige, blant annet det militære, og til næringslivet, sier Martin. – Hovedpoenget ved de interaktive tavlene er at de lar deg fange og dele visuell informasjon i sanntid.
Tavlene kommer i størrelser opptil 77 tommer, det vil si tett opp under 2 meter, målt diagonalt. De leveres med en oppdatert versjon av programvaren Smart, nærmere bestemt versjon 9.1.
Prinsippet for bruken er at tavlen kan fange inn hva det måtte være av programvare og nettsteder, og at den som står ved tavlen kan bruke hendene til alt man ellers ville brukt en mus til. Man kan for eksempel lage musikk ved å gripe «note-elementer» fra et eget vindu, eller lage skjemaer og skisser ved å kopiere standardelementer til den store arbeidsflaten. Musikk som er laget på tavla kan straks spilles av, slik den står.
– Alle lagene i National Basketball Association har en slik tavle, forteller Martin i det han tar opp basketball-elementene, og henter dem en for en for å vise hvordan de kan brukes til å analysere spillet.
Smart har laget tilsvarende moduler for fotball. Ian Chr. Guildford i Smarts norske distributør Interactive Norway har overbevist elitelagene til blant andre Odd, Tromsø og Viking at tavlene kan hjelpe dem til raskere å dele erfaringer fra opptreden på banen.
En annen bruker i Norge er Rommen skole i Oslo. Der er det 30 tavler som henter undervisningsmateriale fra nettet, både norsk- og utenlandsprodusert.
220 tavler finnes hos Telenor, i tillegg til dem hos norske oljeselskaper, i politiet, på høyskoler, universiteter og i Forsvaret. 3000 enheter er solgt i Norge hittil. Prisen er 26.900 for bedrifter, mens skoler får automatisk 15 prosent rabatt.
– Smart tilbyr mye nedlastbart innhold, sier Martin. – Erfaringen er at skolene kan la være å kjøpe mye annet undervisningsmateriell, fordi det digitale mediet er så mye mer effektivt. Kartene våre oppdateres for eksempel hver måned.
Martin henter en kartapplikasjon og får den til å vise et blankt europakart. I en spalte til høyre står landene klare til å plasseres. Han henter en rødfarget Norge, og lar den virre over europakartet, med hendene. Den smetter ikke på sitt vante sted før man er sikker på at «eleven» har plassert den riktig.
Smart-programvaren gir et samspill mellom applikasjonene og mer tradisjonell bruk av tavle og kritt. «Krittet» er spesielle tusjpenner i flere farger. De tegner ikke rett på den fysiske tavlen, men i selve programvaren. Denne fanger opp pennenes bevegelser og farger. Tekst som skrives i «tusj» kan kjapt kvernes i en modul som gjenkjenner den og kan la den framstilles i valgfri font. Bildet som skapes på tavlen kan fanges opp, lagres og fordeles. Man kan videre formidle tavlebildet løpende til PC-er, også over Internett.
– Vi jobber med forlag og med forfattere av undervisningsmateriale for å få dem til å levere innhold. I noen land har vi fått gjennomslag, fordi myndighetene skjønner at her kan de realisere et kjærkomment mål: Bedre og billigere skole. Programvaren er utvidet til å omfatte all slags grafikk og multimedia, slik at man blant annet kan vise levende bilder og interaktiv video.
I Storbritannia er det ifølge Martin bevilget 50 millioner pund – rundt 570 millioner kroner – øremerket til å kjøpe inn tavler fra Smart.
– I Mexico har president Vicente Fox fått gjennom at alle klasser på trinn fem og seks i barneskolen skal ha hver sin tavle på denne tiden neste år. Det betyr 155 000 enheter. I Mexico er det staten selv som utgir lærebøker. De regner med å spare mye på å utgi færre lærebøker.
Ifølge Martin viser uavhengige undersøkelser at barn som har fått undervisning med interaktiv tavle, har i gjennomsnitt bedret sine karakterer med ti prosent. Som eksempel på hva slags innhold gir bedre innsikt enn lærebøker, viser han et lite hjerteprogram, beregnet på barnetrinnet. Programmet omfatter både puslespill og animert demonstrasjon av hvordan hjertet virker – og hva som kan skje med resten av kroppen ved forskjellige typer hjertelidelser.
Vulkan-simuleringen nedenfor viser hvordan man kan bruke pennene til å avmerke poenger. Simuleringen kan kjøres med eller uten notatene.
Les også:
- [25.03.2010] Slutt på soving i timen
- [09.09.2005] Bortkastet med storinnkjøp av skole-PCer
- [06.09.2005] Digital læringsplattform for svaksynte
- [30.08.2005] Korea bygger skolenett på Linux
- [19.08.2005] Digital skole uten skolebøker
