Ifølge fjorårets dataplan fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) skal Norge være blant de beste i verden på digital kompetanse innen fem år.
Men denne planen synes allerede å rakne, skal vi tro en omfattende undersøkelse som presenteres av ITU Monitor i dag.
Undersøkelsen forteller nemlig at det i løpet av de to siste årene har skjedd en tilbakegang i den faglige og pedagogiske bruken av IKT i den norske grunnskolen.
20 prosent av elevene i 7. og 9. klasse bruker ikke datamaskin på skolen i det hele tatt. Nesten 60 prosent bruker den lite.
Til sammenligning viste fjorårets undersøkelse at tretten prosent av elevene aldri bruker PC på skolen.
Og PC-en blir kun brukt til tekstbehandling og enkle søk på Internett. Mangel på kompetanse blant lærerne kan være årsaken til at den sjelden integreres som et verktøy i undervisningen.
ITU Monitors undersøkelse blir en frisk utfordring for den nye kunnskapsministeren Øystein Djupedal (sv).
Undersøkelsen avdekker også et digitalt skoleskille. Noen skoler utstyrer nemlig elevene med hver sine bærbare PC-er, trådløse nettverk og dyktige lærere på IKT.
Undersøkelsen utføres blant 6.000 elever, lærere, rektorer, IKT-ansvarlige og foresatte i et representativt utvalg av landets 7. og 9. klasser og i andre trinn på videregående skole (VIK1).
Prosjektleder Morten Søby i ITU Monitor uttrykker bekymring for det såkalte Kunnskapsløftet som skal lanseres til neste høst. Her blir IKT likestilt med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og muntlig framføring.
IKT skal i likhet med de andre ferdighetene markere læreplanene i alle fag og på alle trinn, men til Aftenposten betviler han at dette lar seg gjennomføre.
Utdanningsdepartementet lanserte i sin plan for digital kompetanse 2004 til 2008 en satsing på IKT i undervisningen på 140 millioner kroner. Det reviderte budsjettet for 2005 har skåret dette ned til 100 millioner kroner.
Prosjektleder Vibeke Kløvstad ved Kompetansesenteret for IT i utdanning ved universitetet i Oslo, har tidligere uttrykt sterk bekymring for mangel på kompetanse blant lærerne.
Bare rundt 60 prosent av lærerne innehar tilstrekkelig datakunnskaper, mener hun.
Det må store holdningsendringer til fra lærere som må innse at de ikke lenger har kunnskapsmonopol.
Kløvstad mener at hele lærerplanen må forandres i tråd med digital tenkning. Bruk av IKT vil være en kraftig endringsfaktor, og en systematisk evaluering av elevene gjennom hele året vil være nødvendig.
Over 50 prosent av lærerne bruker datamaskinen mellom en til seks timer per uke.
– Det som vil være avgjørende framover er engasjerte skoleledere med målrettet satsning på IKT, sier Vibeke Kløvstad.
