Meyer var ingen stor IT-minister

Det er liten grunn til å frykte at trykket på fornyelse i offentlig sektor skal bli borte.

Del

31. okt. 2005 - 11:10

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)

Det er frykt for at trykket på fornyelse i offentlig sektor skal bli borte når Morten Andreas Meyer ikke lenger er statsråd. Det er det liten grunn til: Meyer var ingen stor IT-minister.

La oss se hvilke forutsetninger den nye fornyelsesministeren har for å skape en «post-modernisme for en ny tid».

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

Den bekymring som enkelte uttrykker, synes å være basert på tre elementer:

Morten A. Meyer som person la trykk på og satte i gang en rekke konkrete IT-prosjekter.
Den rødgrønne regjering kan mistenkes for ikke å ha samme fokus av politiske og ideologiske årsaker – særlig SV som i dag bekler det gamle Moderniseringsdepartement under nytt navn.
Statsråden på dette området har ikke relevant og god nok kompetanse/utdanning innenfor IT-området. Hun er utdannet førskolelærer og har jobb i barnehage som sitt yrkesvalg.

Det er grunn til å gå disse «bekymringene» litt etter i sømmene.

Først Meyer. Var han en slik fantastisk statsråd innenfor dette området som han har fått ord på seg for å være? Selv legger han frem (Computerworld 14.10) sitt rulleblad over hva han har oppnådd:

Satt i gang utviklingen av MinSide – på lufta fra 15. desember.
Etablert en sikkerhetsportal som alle statlige etater er påkrevd å bruke.
Etablert felles standard for en nasjonal PKI-løsning.
Etablert rådgivningsorgan med folk fra ulike IT-miljøer (eNorge-forum).
Opprettet eKoordineringsorgan bestående av alle etatslederne
Utarbeidet ny langtidsplan kalt eNorge 2009

Det er imidlertid grunn til å nyansere dette rullebladet noe:

Alle vesentlige, offentlige IT-tiltak som har betydning her i landet, er startet lenge før Meyer kom inn i bildet og har vært drevet frem av andre etater og sektorer enn de som ligger inn under hans departement. Eksempler er innen toll, skatt, Altinn, Enhetsregisteret, ulike helsesystemer, kartdata, og så videre.
Flere av de tiltakene Meyer tar «æren» for og som er utført av Moderniseringsdepartementet i hans tid, var enten påbegynt før han kom, eller ville ha blitt utført uansett.
eNorge-planene ble tidligere utarbeidet av Næringsdepartementet, nå Moderniseringsdepartementet. Men det er de samme dyktige byråkratene som gjør samme arbeidet (IT-politisk avdeling).
PKI-løpet var lagt før Meyer kom inn i bildet, men han satte riktignok ytterligere fart i dette. Den kravspesifikasjon som er laget, kan av ulike årsaker ikke oppfylles av BankID. Da er man egentlig like langt: Bankene må selvsagt være en del av den løsning som leveres.
Arbeidet med åpen infrastruktur basert på åpen standard og åpen kildekode var påstartet før Meyer, og har ikkenevneverdig blitt påvirket av ham. (Han nevner det ikke i det hele tatt i oppsummeringen av hva som er gjort.)

Han satte altså i gang arbeidet med MinSide. Men han nevner også i samme intervju med Computerworld at den største skuffelsen hans kom da han forsto at en sikkerhetsportal var nødvendig å etablere før MinSide kunne lages, med den konsekvens at lanseringen av MinSide ble utsatt med (minst) et halvt år. Det dette forteller mer enn noe annet er at det ikke nødvendigvis er fornuftig å ha IT-systemer som blir politiske «babyer» og som dermed får en større oppmerksomhet – og prioritering – enn kanskje fortjent, og som legger seg på en urealistisk gjennomføringsplan mer tilpasset valgdatoer enn realistiske prosjektplaner. Det forteller også at statsråder kanskje ikke har full innsikt i kompleksiteten i det de tar tak i av konkrete IT-prosjekter. Det er fint å ha trykk på fremdriften av kompliserte prosjekter. Men det politiske trykket kan også føre til at man velger løsninger underveis som kanskje ikke er de mest robuste og riktige i det lange løp.

Men hva med den nye statsråden Heidi Grande Røys som kun har førskoleutdanning?

Til det kan det anmerkes:

Den kanskje mest betydelige statsminister her i landet, Einar Gerhardsen, hadde kun folkeskole og jobbet som veiarbeider i Oslo kommune. Han oppnådde noen viktige resultater til tross for det.
I nyere tid har vi hatt en professor som statsråd i samme departement som Meyer bestyrte – uten at hans høye utdanning satte spor etter seg i form av velfunderte IT-tiltak.
Og forresten: Hvilken utdanning har egentlig Meyer? Og var det noen som spurte om det i sin tid?

Poenget er: Hvilken utdanning en statsråd har, er totalt irrelevant for hvilke politiske resultater vedkommende kan oppnå. Noen vil mene at påpekningen av statsrådens mangel på høyere utdanning innenfor det området hun skal bestyre, er mer et utslag av mannssjåvinisme og snobberi, enn klokskap og innsikt. De som mener det, har kanskje et poeng?

Samtidig synes kritikerne av Røys å ha mistet perspektivet:

For det første er omstillingen/fornyelsen av offentlig sektor ved hjelp av IT, bare en av departementets oppgaver. Andre oppgaver er konkurransepolitikken, arbeidsgiveransvar for de offentlige ansatte og organisering av det offentlige som helhet.
For det andre er IT-politikk nå mer enn bruk av IT i offentlig sektor. Det omfatter utviklingen av «den kunnskapsbaserte økonomi» som drivende for verdiskapningen og velstandsutviklingen her i landet. Det omfatter elementer som bredbåndspolitikk, samt størrelse og innretning på vår forsknings- og utviklingsinnsats.

Det er med andre ord hvert enkelt departement – hver for seg og samlet – som har ansvaret for fornyelsen av offentlig sektor med IT som sentralt virkemiddel. Og det er Regjeringen som kollegium som har ansvar for å ta et samlet grep for å skape «den kunnskapsbaserte økonomi». Jeg er mye mer bekymret for at det i Soria Moria-erklæringen ikke uttrykkes et samlet grep på ITs betydning for verdiskapning og næringslivsutviklingen her i landet, enn at vi har en fornyelsesminister med barnehageutdanning.

Fornyelsesdepartementet har en sentral rolle i den overordende IT-politikk – som koordineringsdepartement. Koordinering og pådriver er viktigere oppgaver og rolle, enn å iverksette enkeltstående IT-tiltak som Meyer gjorde.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Internasjonalt samarbeid skal styrke ansvarlig KI

Det er den politiske forståelse og de strategiske grep vedkommende tar innenfor sitt område, som er viktig. Og det er på sine gjerninger som koordineringsminister Heidi Grande Røys skal dømmes. Skal Røys lykkes må hun altså gjøre alt det Meyer ikke gjorde. Her følger mine råd:

Oppretthold og utvikle videre eKoordineringsorganet bestående av etatssjefer.
Staten må også få faglig begrunnede råd fra omverdenen. Det kan ikke gis av et eNorge-forum bestående av IT-leverandører. Det var ett av Meyers store feilgrep. Etablér derfor et nytt forum bestående av representanter for næringslivet (NHO, HSH, og Bedriftsforbundet), akademika (Sintef, Regnesentralen), standardiseringsorganisasjoner (NorStella, Standard Norge), fra IT-bransjen (IKT-Norge og Abelia) samt organisasjoner som representerer åpen kildekode (Elektronisk Forpost).
Viderefør raskt arbeidet med en åpen infrastruktur basert på de prinsipper som MOD har lagt frem. Ikke ved å etablere et stort apparat – et såkalt Standardiseringsråd som en del av departementet. Det er mye mer fornuftig å etablere et faglig råd bestående av eksisterende miljøer (Brønnøysundregistrene KITH, Sintef, NorStella) fremfor å bygge opp et helt nytt apparat. Det vil ta lengre tid og invitere til mye unødig koordineringsarbeid. Samtidig vil en egen stor stab i departementet kunne stå i fare for å leve sitt eget liv, slik vi ser har skjedd i Danmark.
Få snarest utredet prinsippene for hvordan de standardene som er i ferd med å bli utviklet, skal forvaltes videre. Et forvaltningsregime for den åpne IT-arkitekturen i offentlig forvaltning er særdeles viktig. Vi kan ikke se at en skal komme utenom Brønnøysundregistrene i dette. Men BR er selv en aktør, og er primært opptatt av det offentlige. Et forvaltningsregime må spenne videre og også omfatte næringslivsbehov. Det er derfor naturlig å etablere et forvaltningsregime bestående også av enheter med dybdekunnskap innen enkelte områder (KITH), og internasjonal bredde og næringslivsorientering (NorStella).
Åpne standarder er en ting – åpen kildekode er noe annet. Her sa Røys i et intervju med Dagens Næringsliv 21.10 at hun fortsetter Meyers linje. (Saken gjaldt at IBM hadde bedt om at staten legger åpne og ikke proprietære dokumentformat til grunn – et tydelig spark til Microsoft). Problemet er at Meyer ikke hadde noen linje, noen politikk, på dette område. Det er viktig for Røys nå å gjøre ting annerledes enn Meyer. Det betyr å ta åpen kildekode som et eget område for vurdering. Det har ikke så mye med elektronisk samhandling å gjøre. Men mye å gjøre med for innovasjon og konkurranse innen IT-sektoren, begge sentrale elementer for Fornyelsesministeren.

(Artikkelen bygger på et innlegg forfatteren holdt for Statens Brukerforum for elektronisk innrapportering og samordning 21.10.)

Les også: