I går vedtok EU-komiteen forslaget om lagring av teledata. Loven skal gjelde lagring av alle telefonsamtaler, hvem som ringer til hvem, sporing av begynnelse og slutt på samtaler, og hvem som er pålogget på Internett med tillegg av noe IP-data.
Forslaget skal ikke gjelde innholdsdata, men vil generere en rekke spørsmål som for eksempel hvem skal betale for den pålagte lagringen og hvor lenge skal lagringen gjelde.
EU har vedtatt at opplysningene skal lagres i seks til tolv måneder, avhengig av type informasjon.
Det vil være opp til hvert enkelt medlemsland i EU og tilpasse direktivet til sine land.
EUs justisministre som formelt vedtar direktivet 21. og 22. februar. I Norge vil det være Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet som vil være premissgivere framover.
Les også:
- [04.01.2008] Håper Norge slipper strenge datalagringskrav
- [15.12.2005] All Internett og epost-bruk skal logges
- [06.12.2005] Vil verne telebedriftene mot EU-direktiv
- [05.12.2005] Mener teleselskaper skal dekke lagring
- [25.11.2005] EU dropper krav om lagring av all e-post
Leder for myndighetskontakt i Telenor Nordic, Hilde Widerøe Wibe, har tidligere uttalt til digi.no at dersom Telenor blir pålagt å betale for lagringen, vil dette medføre en ekstra utgift på mellom 160 til 230 millioner kroner.
Widerøe Wibe håper på en god dialog med myndighetene framover, og er glad for at samferdselsminister Liv Signe Navarsete har gitt signaler om at vedtaket ikke skal gi for store økonomiske og praktiske konsekvenser for teleselskaper.
På den annen side har justisminister Knut Storberget tidligere uttalt at det vil være naturlig for de private aktører å ta lagringskostnaden.
Dersom staten selv ikke tar kostnaden, er det en rekke aktører som vil bli berørt av vedtaket som vil gjelde for alle teleselskapene og internett-tilbydere.
Widerøe Wibe mener at EU-direktivet er lite praktisk og bærer preg å ha vært utarbeidet av byråkrater uten tanke på den praktiske gjennomføringsevnen.
Hvem skal for eksempel stå ansvarlig for lagringa av loggdata fra en internett-cafe. Vil det være innehaveren av kafeen?
Norske politikere har en frist på 18 måneder til å implementere vedtaket. Det vil i praksis si at lagringskravet ikke behøver å gjelde før halvannet år. Det vil også være mulig å få en utsettelsesfrist.
