JUSS OG SAMFUNN

Fylkesavtale kan være ulovlig

Den kan være ulovlig for fylkene å godta Microsofts avtale om 30.000 skolelisenser.

19. des. 2005 - 07:30

Microsoft er i ferd med å sluttføre en svært stor avtale med landets fylkeskommuner og en del kommuner. Foreløpige anslag tyder på at det er snakk om rundt 30 000 lisenser.

Spørsmålet flere har stilt til digi.no er om reglene for offentlig innkjøp er fulgt, eller om dette dreier seg om en ulovlig direkte anskaffelse.

Avtalen er nemlig fremforhandlet med Microsoft uten konkurranse. Konkurrenter som OpenOffice.org og Skolelinux fikk dermed ikke mulighet til å komme med tilbud.

    Les også:

Normalt skal alle fylkeskommunenes innkjøp over 500 000 kroner skje etter konkurranse.

Arnhild Dordi Gjønnes i NHO er advokat og ekspert på innkjøp. Hun forteller at regelverket for offentlige anskaffelser er svært strengt når det gjelder hva som skal ut på anbud.

– Det skal være konkurranse, det er bare i helt ekstreme tilfeller du kan la være å ha konkurranse, sier hun.

Hun nevner katastrofer der ting må skje raskt, som et eksempel, samt enkelte tilfeller der varer bare er tilgjengelig til en usedvanlig god pris i et kort tidsrom. En annen mulighet er at det kun er én leverandør i markedet som kan levere, men i dette tilfellet skal dette avgjøres først etter at anbud er utlyst.

– Hovedregelen er at det skal være konkurranse. Innkjøp over 500 000 kroner er grensen for en fylkeskommune, og selv under dette bør det være en form for kunngjøring og konkurranse. Innkjøp over 1,8 millioner skal ut i EUs lysningsblad, sier hun.

Avtalen mellom Microsoft og fylkeskommunene vil passere milevidt over alle disse grensene. Lisenser til elevene er billigst, og vil trolig koste rundt 330 kroner per stykket. Lisenser til administrasjonen er dyrere.

Med 30 000 lisenser vil avtalen trolig passere 10 millioner kroner i året, og komme opp i mer enn 30 millioner kroner på de tre årene den løper.

Avtalen, som to fylkeskommuner har tatt initiativ til, er satt sammen slik at alle deltagerne får mer rabatt jo flere som er med. Det er med andre ord en viktig komponent som binder hele innkjøpet sammen, uansett om det er den enkelte skole eller fylkeskommune som skriver under med Microsoft. Å dele opp slike avtaler er uansett ikke lovlig.

– Nei, det er ikke lov å dele opp kontrakter for å komme under grensen for anbud, sier Gjønnes.

Innkjøpssjef i Vest-Agder Knut Otto Pedersen mener avtalen er fullt lovlig. Han benekter at det er snakk om en rammeavtale.

– Hvis vi hadde kjørt anbud på dette måtte vi ha bundet brukerne til å velge en leverandør. Hadde vi hatt en rammeavtale måtte den innebåret at man kun skulle brukt Microsoft, hevder Pedersen.

Andre eksperter digi.no har snakket med sier imidlertid at slik eksklusivitet slett ikke er obligatorisk, men derimot noe man kan tilby i forhandlinger i bytte mot enda bedre priser.

– Avtalen er ikke til hinder for å bruke annen programvare, hevder Pedersen, som mener fylkeskommunene dermed ikke har forpliktet seg. Han påpeker også at enkelte skoler i fylket kan holdes utenfor ordningen.

Tilhengerne av OpenOffice.org og Skolelinux mener dette er helt feil. Avtalen til Microsoft er nemlig formet slik at de skolene som blir med må betale for alle datamaskiner de har, med Pentium II eller bedre prosessor. Dermed blir det umulig å tjene noe på å benytte en annen leverandør i tillegg, selv om programvaren er gratis.

Dette er et vilkår i Microsofts standard skoleavtale, som Pedersen sier de ikke fikk fjernet i forhandlingene.

Avtalen som nå inngås er treårig, og alle deltagerne måtte rapportere inn hva de ville kjøpe samtidig, mandag 12. desember, for å få den fremforhandlede rabatten.

Pedersen benekter likevel at det er snakk om en rammeavtale, og hevder Arnhild Dordi Gjønnes ikke kjenner saken godt nok.

– Hun har ikke lest avtalen, det har ikke du heller, sier ham

– Kan jeg få se avtalen?

– Det er vanskelig før den er signert, sier han.

Pedersen mener at det er snakk om et åpent tilbud, ikke en rammeavtale, men vil altså ikke vise frem avtalen og de opplysningene som eventuelt bekrefter dette.

– Leverandører står selvsagt fritt til å komme med «åpne tilbud», sier Trygve Olavson Laake, advokat og partner i Schjødt, som har nesten 20 års erfaring på dette feltet.

– Imidlertid, dersom en oppdragsgiver aksepterer et tilbud, innebærer det normalt at det inngås en kontrakt. Dette kan en oppdragsgiver normalt ikke gjøre uten konkurranse, i henhold til anskaffelsesreglene.

– Å fremsette tilbud kan du gjøre. Men å akseptere et tilbud, innebærer at det inngås en kontrakt, sier han.

Selv om den fremforhandlede avtalen skulle kunne passere som et «åpent tilbud» kan det altså være en ulovlig direkte anskaffelse å akseptere tilbudet,

– Med mindre man har spesiell hjemmel for å forhandle direkte bare med én leverandør, vil det være ulovlig direkte anskaffelse å akseptere tilbudet.

Spørsmålet er også om det kan kalles et «åpent tilbud» fra Microsoft, så lenge det er fylkeskommunene som tok initiativ til avtalen.

Den totale kontrakten er trolig på minst 30 millioner kroner, og selv om det hadde vært lovlig å dele opp kontrakten mellom de ulike kjøperne, vil trolig hver fylkeskommune handle for gjennomsnittlig rundt tre millioner. Dette er ikke bare over grensen for hva som skal ut på anbud det må lyses ut i EU også.

Pedersen er klar over at han har stukket frem nakken med denne avtalen.

– Er du sikker på at nyansen holder anbudsrettslig?

– Hver enkelt fylkeskommune må gjøre sine vurderinger, sier han.

Begrunnelsen hans for å inngå avtalen er enkel nok å forstå. Fylkeskommunene handler uansett lisenser fra Microsoft og oppnår nå en god rabatt.

– Vi hadde aldri fått en så god avtale hvis hver fylkeskommune skulle forhandlet hver for seg, sier han.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.