Intels Pentium Extreme Edition har alltid vært en prosessorfamilie hvor systemet er blitt tøyd litt ekstra for å gi maksimal ytelse. Det er en type prosessorer for dem som ønsker å betale mye mer for litt ekstra. Prislappen på den til nå raskeste versjonen, Intel Pentium Extreme Edition 840, ligger på over 8000 kroner i Norge.
Nå er Intel klare med en ny modell, Pentium Extreme Edion 955. Den er den første prosessoren i Pentium D-klassen som er basert på en 65 nanometers prosessteknologi, noe som har vært nødvendig for å holde effektforbruket nede.
Fortsatt er Pentium Extreme Edition 955 basert på Intels Netburst-arkitektur med Hyper-Threading, men mye tyder på at denne arkitekturen nå er inne i den avsluttende fasen.
Den nye prosessoren har selvfølgelig to kjerner. Begge er utstyrt med hvert sitt sekundære cacheminne på 2 MB - 4 MB til sammen. Prosessoren er klokket til 3,46 GHz og støtter en forsidebuss på 1066 MHz.
Prosesseron støtter også Intels Virtualization Technology, altså maskinvarestøtte for kjøring av flere virtuelle PC-er på et system, og flere samtidige operativsystem-instanser.
Ifølge Intel skal den nye prosessoren komme på markedet den 16. januar 2006. Intel har foreløpig ikke offentliggjort noen pris, men Tom's Hardware Guide mener å vite at den veiledende prisen per enheter vil være 999 dollar i kvanta på 100 enheter, mens utsalgsprisen vil være på nærmere 1100 dollar.
Les også:
- [10.01.2006] Raskere entusiast-prosessor fra AMD
- [06.01.2006] Storlansering av Intel-prosessorer
- [17.11.2005] Ustabilitet i kommende Intel-prosessorer
- [29.08.2005] Intel-hovedkort får bedre skjermkortstøtte
- [06.05.2005] Intel med nye prosessorplaner
- [15.03.2005] Kommende «Pentium» blir langt kjøligere
- [02.03.2005] Snart får «alle» prosessorer to kjerner
Alt tyder på at den nye prosessoren kun vil kunne kjøres på hovedkort basert på Intels 975X Express-brikkesett. I de tidlige testpakkene til pressen, har Intel levert med hovedkortet D975XBX, som nylig er blitt tilgjengelig.
Dette støtter selvfølgelig den nødvendige forsidebuss-hastigheten og minnet som Pentium Extreme Edition 955-krever, det vil si inntil 8 GB DDR2-667 eller -553-minne med eventuell ECC-støtte.
Hovedkortet støtter bruk av to PCI Express grafikkort, men kun basert på ATIs CrossFire-teknologi, ikke Nvidias SLI-løsning. Dessuten er det kun snakk om et dobbelt x8 PCI Express-oppsett, ikke et dobbelt x16-oppsett som er mulig med de beste brikkesettene fra Nvidia. For brukere med bare ett grafikkort, er har grensesnittet selvsagt 16 filer.
Hovedkortet har hele åtte Serial ATA-porter, hvorav halvparten støtter hastigheten 3 Gb/s. Flere forskjellige RAID-oppsett støttes.
Kravene til strømforsyning var relativt heftige. Hovedkort med støtte for tokjernede prosessorer er gjerne utstyrt med en dobbel 12 volts-kontakt (2x4). I dette tilfellet kreves det at denne må kunne levere 16 A kontinuerlig og en maksimal strømstyrke på 19 A med varighet på 10 ms. Det var ikke lett å finne en strømforsyning på det norske markedet med slike spesifikasjoner. Kanskje ikke fordi de ikke finnes, men fordi opplysningene som oppgis ofte er mangelfulle. Vi endte opp med 600 watt strømforsyning fra Seasonic som ser ut til å være tilstrekkelig. Den er en del kraftigere og en del dyrere enn de fleste av oss er vant til, selv om entusiastene sikkert rister litt oppgitt på hodet nå.
Nå har ikke digi.no noen historikk på seg for å være et nettsted for produkttesting. Ytelsestester av dette systemet kan du finne for eksempel her hos HotHardware.com.
Men vi satte likevel opp systemet bare for å se hvordan det fungerte, og for å se om vi kunne få noen erfaringer å skrive om.
Den første advarselen fikk vi på skjermen da vi startet opp. Hovedkortet var en betaversjon, noe vi også har fått merke.
I systemet benyttet vi stort sett helt nye og relativt moderne komponenter. Dette gikk i utgangspunktet fint. Men da vi ville overføre noen filer fra en et år gammel PATA/IDE-harddisk, ble oppstarten av Windows XP avbrutt etter få sekunder med en blåskjerm som forsvant igjen før vi fikk sett hva som stod på den. Et lite mysterium, siden harddisken fungerer godt overalt ellers. Vi har ikke prøvd andre IDE-harddisker i dette systemet, men den IDE-baserte DVD-brenneren fungerer helt fint.
Et problem som har vært vanskeligere å løse, er knyttet til temperatur og viftestyring. Vi benyttet viften som fulgte med prosessoren - en type vifte som er godkjent av Intel, men kanskje ikke den mest effektive eller støyfrie på markedet. Viftens hastighet ble kontrollert av hovedkortet, som ved hjelp av sensorer måler temperaturen til blant annet prosessoren.
Etter å ha latt systemet gå noen minutter, syntes vi at støyen var blitt veldig høy. Siden vi ennå ikke hadde installert noe operativsystem på dette tidspunktet, tittet vi på temperaturmålene i hovedkortets BIOS-visning. Med prosessortemperaturer som vekslet mellom 99 og 101 grader Celsius, ble vi en smule betenkt. For dette var uavhengig om kabinettet, som egentlig har god utlufting, hadde sideveggene åpne eller ikke.
Vi plukket av viften, skrapte både den og prosessoren ren for den originale kjøpepastaen, og la på et nytt lag, med en lite håp om at dette skulle bedre situasjonen. Jo da, temperaturen ble redusert med et par grader. Samtidig hørte vi at The Inquirer hadde overklokket det samme systemet til 4,26 GHz uten at temperaturen steg høyere enn til 90 grader - noe som i og for seg er mer enn høyt nok.
I tillegg til at systemet kanskje ikke har godt av å holde så høye temperaturer over tid, er støyet fra prosessorviften som dreier med 4000 omdreininger i minuttet ganske irriterende. Den kjører nemlig på fullt så snart systemet er fått litt varme i seg. Vi regner dog med at det er noe galt med enten hovedkortet eller prosessoren. Sistnevnte har til tross for dette, vært helt stabil. Ingen form for krasj eller heng. Men det skal innrømmes at vi ikke har kjørt systemet med full ytelse i mer enn noen sekunder om gangen. For selv om de programvarebaserte temparaturmålingene vi gjorde viste langt lavere temperaturer enn BIOS-visningen gjorde, var det klart at temperaturen steg urovekkende fort så snart prosessoren fikk mye å gjøre. Vi rakk aldri å se hva BIOS-visningen etter en slik kjøring, for temperaturen sank veldig raskt igjen så snart vi reduserte belastningen.
Det vi likevel har registrert de ukene vi har hatt systemet, er at temperaturen har sunket jevnlig. Nå viser programvaren at prosessoren, når den har lite å gjøre, har en temperatur på 65 grader. Dette er en reduksjon på 15 grader på et par uker - uten at vi har gjort noe spesielt. Viftehastigheten er nå «bare» på drøyt 3500 rpm. I BIOS-visningen, derimot. Vel, se bildet til høyre.
Vi har ikke rukket å forsøke en BIOS-oppdatering før denne lille omtalen, men vi ser en slik nå er tilgjengelig. Det er ikke usannsynlig at dette kan hjelpe for noen av de problemene vi har opplevd. En mer effektiv og mer stillegående vifte kan kanskje løse resten.
