Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA (European Space Agency) skjøt i går opp den første prøve satellitten, Giove-A, i det som skal bli Galileo, et sivilt navigasjonssystem. I dag bruker europeere satellittnavigering som er avhengig av det amerikanske militære systemet GPS.
Galileo er et fellesprosjekt mellom ESA og EU. Utenom EU er Kina, Israel og Ukraina med på prosjektet, og det føres samtaler med India, Marokko, Sør-Korea, Norge og Argentina, ifølge Associated Press. Den norske regjeringen besluttet å søke EU om å få bli med på Galileo i november i fjor, og det ble da anslått at norsk industrideltakelse i Galileos utviklingsfase kan komme til å utgjøre bortimot 152 millioner kroner. Flere norske bedrifter satser på å levere teknologi.
Giove-A ble ifølge ESA skutt opp av en rakett av typen Soyuz-Fregat, operert av det russiske selskapet Starsem. Navnet er et akronym for «Galileo In-Orbit Validation Element». Satellitten veier 600 kilogram, og er bygget av det britiske selskapet Surrey Satellite Technology Ltd (SSTL). Giove-A skal sikre bruken av frekvensene som Den internasjonale teleunionen ITU har tildelt Galileo. Den skal videre demonstrere nøkkelteknologier i Galileo, og kartlegge strålingsmiljøet rundt banene til Galileo-satellittene. Ifølge SSTL som kontrollerer Giove-A fra sin bakkestasjon, fungerer satellitten etter hensikten.
En annen prøvesatellitt, Giove-B, skal skytes opp en gang på vårparten. Den bygges av det europeiske konsortiet Galileo Industries. Den skal blant annet brukes til å demonstrere det mest nøyaktige atomuret som noen gang har gått i bane rundt jorden, med et avvik på under en nanosekund per dag.
Etter de to prøvesatellittene vil det skytes opp fire operasjonelle satellitter for å validere hovedsystemene i Galileo. Når disse er ferdig utprøvet, vil de øvrige satellittene i Galileo skytes opp. Til sammen vil Galileo bestå av 30 satellitter, hvorav 27 i aktiv tjeneste og 3 i reserve.
Galileo vil være kompatibel med de to andre globale satellittnavigasjonssystemene, det vil si det amerikanske GPS og det russiske Glonass, som begge er militære systemer. At Galileo er et sivilt system, sikrer brukerne tilgang til presis posisjonering uavhengig av de militære i henholdsvis USA og Russland.
Det var nettopp frykten for at USA kunne finne på å slå av GPS som fikk EU til å sette i gang Galileo-prosjektet. I fjor ga USAs president George W. Bush ordre om å utarbeide planer for midlertidig stenging av GPS i krisetider, blant annet for å hindre terrorister fra å bruke systemet. ESA garanterer derimot at Galileo alltid skal være i drift, unntatt i tilfelle «ekstrem unntak».
Posisjonering med Galileo vil gi en nøyaktighet på ned mot én meter, mot fem meter for GPS. Vanlige brukere, for eksempel bilister, kan regne med en nøyaktig på rundt tre meter.
De samlede kostnadene ved Galileo er anslått til 4 milliarder euro, hvorav 1,5 milliarder kommer fra EU og ESA, og resten fra kommersielle bidragsytere.
Galileo-klare mottakere ventes å komme i handelen fra 2008, av en type som kan veksle mellom Galileo og GPS. Galileo ventes å være i full drift fra 2010.
De viktigste fordelene ved Galileo vil være bedre sikkerhet i all transport, både i lufta, til sjøs og på bakken. Transportnæringen vil også tjene på blant annet kortere køtid og større effektivitet, og man regner med et bedre miljø på grunn av færre utslipp.
Utstyr og tjenester rundt Galileo anslås å utvikle seg til et globalt marked på 300 milliarder euro i 2020, og sysselsette 100.000 årsverk.
Les også:
- [28.04.2008] Ny milepæl for europeisk GPS-konkurrent
- [06.06.2006] Svalbard blir viktig for Galileo
- [27.01.2006] Oppgradert GPS kan brukes innendørs
- [13.12.2004] Endelig ja til europeisk GPS
- [03.12.2004] DNV vil sertifisere Galileo
- [01.12.2004] Kontrakter reddet for norsk IKT-bransje
- [25.10.2004] IT-giganter slåss om europeisk GPS
