Regjeringen lovet under valgkampen at man skulle etablere en støtteordning for å sikre bredbånd til alle norske husstander. Mange var derfor skuffet da regjeringen ikke satte tilside penger på statsbudsjettet for 2006.
Man skal bruke 2006 for å legge planene. Men i november viste det seg at den første planen skulle være klar rundt juletider. Og i går ettermiddag offentliggjorde Fornyelsesdepartementet planen - på sin nettside.
Planen, som er skrevet av teleanalyse-selskapet Teleplan, estimerer at det vil koste mellom 800 millioner og en milliard kroner å gi hele Norge et bredbåndstilbud.
Men akkurat hva man får for denne summen er uklart - Regjeringen støtter seg til Teleplan som foreslår en høy fokus på kostnader og man har ikke definert noen minimumskrav for båndbredde. Hva man får vil avhenge av hvor langt man bor unna forskjellig utbygde muligheter.
"Kostnadsoverslaget er basert på ei kombinert utbygging med bruk av fleire breibandsteknologiar. Ei utbygging utelukkande basert på ein særskild teknologi vil gi vesentleg høgre kostnader. Breiband over telefonlinja vil vere mest effektivt dersom det finst ein oppgradert telefonsentral i nærleiken. Andre stader vil radiobasert teknologi vere best eigna, mens mobilteknologi og tovegs satellittaksess er gode alternativ for dei mest spreiddbygde områda", skriver fornyingsminister Heidi Grande Røys i sin rapport.
Teleplan påpeker at behovene vil varierer - det er ikke bare private husstander som skal få bredbånd, det er også skoler og helsesektoren som vil ha forskjellige behov.
Teleplan har gjennomført analysen med utgangspunkt i kommunen Aremark og et studie av hvordan hva utbyggingen her vil koste.
Teleplan foreslår derfor et opplegg der man gir de forskjellige husstandene bredbånd ut i fra hva hvor dyrt det blir. For å dekke de 150-200 husttandene i Aremark som ikke har bredbånd, ønsker Teleplan å ta i bruk ADSL, Wimax og til og med det nye mobilnettet til Nordisk Mobiltelefoni.
Analyseselskapet har gjort regnestykker med flere teknologier. Å bygge ut et Wimax-nett som kan gi de 150-200 husstandene i Aremark bredbånd, vil koste 2,7 millioner kroner.
Bruken av Nordisk Mobiltelefonis nett er overraskende, for første generasjon av deres system gir ikke mer enn 300-600 Kbit i sekundet. Nettet er basert på den amerikanske mobilstandarden CDMA450 og gir med sine lavere frekvenser lengre rekkevidder enn 3G-teknikken Telenor og Netcom har tatt i bruk.
Teleplan foreslår også at regjeringen kan ta i bruk satellitt for å nå de mest avsidesliggende husstandene. Å installere satellitt-utstyret vil koste rundt 10.000 kroner for utstyret og installasjonene, spår analyseselskapet.
I sine regnestykker foreslår Teleplan at de subsidierte bredbåndstilbudene burde koste 350 kroner i måneden. Resten må staten betale.
Her kan du lese hele rapporten til Teleplan og alle de forskjellige regnestykkene. (Acrobat-format)
