Teleplan la nylig frem sine kostnadsestimater for hva det vil koste å dekke hele Norge med bredbånd. Anslaget er mellom 800 millioner og en milliard, og gledelig lav, mener fornyingsminister Heidi Grande Røys.
Les også:
- [21.09.2006] Heidi Grande Røys ønsker åpen kildekode
- [12.05.2006] Statsstøttet ADSL til distriktene utsatt til 2007
- [27.04.2006] Nordisk Mobiltelefoni fikk ikke nok penger
- [12.01.2006] Hemmelige eiere av nytt 3G-nett
- [09.01.2006] Telenor mister pressmiddel
- [03.01.2006] Bredbåndmillioner kan vedtas i juni
- [03.01.2006] En milliard til bredbånd i påvente av fiber
- [03.01.2006] Vil bruke mobilnett til å gi Norge bredbånd
- [01.12.2005] Tilbyr fastpris i bygde-3G-nettet
Noe av grunnen til den lave prisen, er at Nordisk Mobiltelefons nett ble regnet med som bredbånd. Selskapet planlegger nemlig å gi en dekning som ellers bare tilbys av satellittkommunikasjon, og det vil i utgangspunktet ikke koste staten en krone.
– Vi bygger ut på helt kommersiell basis, sier forretningsutviklingssjef i Nordisk Mobiltelefon, Magnus Johansson.
Med mellom 300 og 600 kilobit/sekund effektiv nedlastingshastighet regnes teknologien som et alternativ for privatpersoner, men dette er for lite for bedrifter og skoler, konkluderer Teleplan.
Nordisk Mobiltelefon er nå i gang med kommersielle tjenester til en begrenset kundegruppe, etter at pilotfasen ble avsluttet i desember. Så langt er 55 master på plass. Det dekker mellom 40 og 50 prosent av Norges areal, sier Johansson.
Til sammenlikning dekker Telenor under 15 000 kvadratkilometer med sitt UMTS-nett, forteller Stein Gudbjørgsrud, seniorkonsulent i Teleplan. Det skulle tilsvare litt mindre enn fem prosent av Norges areal.
At 50 prosent av landet snart er dekket betyr likevel ikke at utbyggingen er halvveis. Planen er å bygge rundt 1000 master. Dette skal gi langt bedre kapasitet og bedre dekning, også innendørs.
Som annen radioaksess er båndbredden delt: Hvis mange brukere befinner seg i samme sektor på en sender, reduseres hastigheten for alle. Dette betyr at dekning i et område ikke nødvendigvis gir tilfredsstillende bredbånd.
Hvis en hel bygd ikke har mulighet til å få alternativt bredbånd kan det være nødvendig å bygge ut flere sendere i området for å øke kapasiteten. Og her kan offentlige bredbåndspenger komme til å spille en rolle, sier Johansson.
– Vi vil ikke utelukke det, men har ikke planlagt det, sier han.
På sikt regner han med at kommersielle hensyn vil føre til bedre dekning uansett, men hvis noen kommuner vil fremsynde utbyggingen og få bedre kapasitet, er selskapet åpent for avtaler. Det er enkelt å fortette nettet med CDMA-teknologien, sier han. Johansson forteller at mange tusener har meldt sin interesse, og at et vanlig spørsmål er når de bygger ut i deres område.
Johansson er også åpen for avtaler som vil gjøre tilbudet mer lik vanlig ADSL, ved å utvide mengden data som kan lastes ned i måneden. Dagens abonnementer tillater nemlig bare å laste ned 1 gigabyte per måned for abonnementet på mellom 300 og 400 kroner. Et dyrere abonnement har grense på 2 gigabyte.
Nordisk Mobiltelefon har fått en del negative tilbakemeldinger på denne grensen, men sier det er nødvendig for å hindre at noen brukere laster ned veldig mye, og dermed gjør nettet tregere for alle de andre.
– Ni av ti laster faktisk ned mindre enn de tror. Men vi vil prøve å unngå store filoverføringer, som overføring av halv gigabyte og lignende, sier han.
Nedlasting av film over fildelingsnettverk er for eksempel ikke velkomment i dette nettverket. En film kan typisk kreve minst 700 megabyte nedlasting, og vil dermed kunne gjøre nettet tregere for alle andre i området i lang tid. Men med grense på 1 eller 2 GB i måneden blir dette fort dyrt. For over grensen skal det kreves penger per megabyte.
– Dette er et mobilt alternativ, understreker Johansson. – Vi kan aldri konkurrere med fast bredbånd, men vi er bra for de som ikke kan få noe annet eller de som trenger et abonnement de kan ta med seg, sier han.
Nordisk Mobiltelefon skal mangedoble antall master i Norge i år.
– Det er realistisk å dekke mesteparten av landet i slutten av året, mener Johansson.
Han kjenner ikke tilsvarende tall for Norge, men sier 99,9 prosent av den svenske befolkningen bor på 25 prosent av arealet. Selv om bosetningsmønsteret trolig er noe mer spredt i Norge betyr dette at svært få vil være helt uten mulighet for bredbånd ved slutten av året. Det langsiktige målet er å dekke godt over 90 prosent av Norges areal.
