(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)
.
10 prosent av Rikstrygdeverkets utbetalinger (ca 4 prosent av statsbudsjettet) håndteres av åpne standarder i en løsning som har vakt internasjonal oppsikt.
FN-organisasjonen UN/CEFACT og IT-leverandørkonsortiet Oasis er de ledende aktørene for utvikling av åpne standarder for elektronisk samhandling. Det var de som i sin tid fikk laget meldingsformatet EDIFACT og som fremdeles er den mest brukte standarden for elektronisk samhandling. Fra 1999 til 2000 – på oppsiktsvekkende 18 korte måneder – laget de i fellesskap XML-standarden ebXML, hvor «eb» står for «e-business». ebXML, sammen med standardiserte dataelementer (Core Components) og tilhørende semantikk (entydige datadefinisjoner), utgjør i dag det viktigste rammeverk for elektronisk samhandling basert på åpne standarder.
Det finnes flere gode norske eksempler hvor dette er tatt i bruk. Ett av dem er Trygdeetatens løsning for utveksling og behandling av sykemeldinger og legeerklæringer, samt betalingsoppgjør mellom leger og apoteker.
Allerede i 2002 ble det vedtatt å legge ebXML-rammeverket til grunn som erstatning for den kommunikasjonsløsning trygdeetaten den gang hadde. Trygdeetaten, som samhandler med de fleste aktører i helsesektoren, hadde behov for en standard, gjenbrukbar, løsning som sikret kommunikasjon i en mange-til-mange relasjon, og slik at papirdokumenter kunne byttes med likeverdige elektroniske dokumenter. ebXML-meldingsformat ble lagt til grunn som konvoluttstandard. PKI-løsningen var sentral da det her er snakk om overføring av sensitiv informasjon. PKI-sertifikatet, en eID basert på kvalifisert sertifikat, identifiserer entydig legen, sykehuset eller apoteket, og dekker en rekke sikkerhetsfunksjoner som signatur, integritet, konfidensialitet, ikke-benekting og resending av melding inntil mottager bekrefter å ha mottatt melding. Siden meldingene krypteres før de sendes, kan de sendes over et hvilket som helst nett.
Dette meldingssystemet brukes i dag av en rekke ulike applikasjoner som sykemelding eller legeerklæring (350 legekontorer, ca 900 leger), og til behandling av ulike oppgjørskrav fra 500 leger og samtlige apoteker her i landet. Et pilotprosjekt som vil omfatte poliklinikker og private laboratorier, er nylig i gangsatt.
Systemet vil også brukes til oppgjørskrav i forbindelse med utbetaling av pensjon innenfor EU/EØS-området. Norske arbeidstagere kan som kjent arbeide hvor som helst innenfor disse landene og opparbeide seg pensjon som samordnes med vedkommende pensjon i Norge. Dette er et av de få eksemplene på enkel og grenseoverskridende databehandling (såkalt cross-border-system) som EU har satt øverst på sin liste over IT-tiltak i sin handlingsplan.
Trygdeetatens meldingssystem har vakt internasjonal oppmerksomhet. Både Nederland og England vil nå se nærmere på løsningen, og OASIS ser på denne løsningens tekniske innhold som en av de bedre anvendelser av ebXML-rammeverket.
Hva er verdien av dette?
Et slikt system innebærer selvsagt en rekke fordeler for alle parter som deltar i opplegg både for avsender og mottager av informasjonen: Sikkerhetsløsningen innebærer at elektronisk kommunikasjon kan erstatte fullt ut papirbasert informasjonsutveksling. Avsender slipper mye dobbeltregistrering; den elektroniske skjemautfyllingen sikrer validering av informasjonen slik at kvaliteten blir bedre; en får bekreftelse på at informasjonen er mottatt, og så videre. Mottager får mulighet for automatisk behandling og kontroll av innkommet informasjon.
Ved hjelp av åpne standarder og ebXML-rammeverket oppnår en imidlertid ytterligere gevinster:
- Rammeverket gir grunnlag for kostnadseffektiv gjenbruk. Det koster lite å utvide anvendelsen (elektroniske resepter og utsending av elektroniske fastlegelister).
- Rammeverket er uavhengig av meldingsformater. Både EDIFACT og XML brukes i dag, og utnyttelsen av rammeverket er uavhengig av om nye formatstandarder kommer i fremtiden.
- Rammeverket kan brukes til andre applikasjoner. Det kan altså lett overføres til nye anvendelser med andre applikasjoner involvert.
- Det setter press på IT-leverandørene. Mange av de åpne produktene som brukes er tilgjengelig på markedet i dag.
- Det gir også bedre feilfinningsmuligheter (ved at andre kontinuerlig tester produktene,) og et mer fleksibel brukergrensesnitt.
- Det har også gitt bransjer som trygdeetaten er avhengig av (som for eksempel apotekene) et incitament for å bli enig om en felles standard.
- Det dekker en lang verdikjede med ulike aktører som kan ha til dels motstridende interesser.
Løsningen fra Trygdeetaten (som vil bli presentert på et internasjonalt gratisseminar som NorStella arrangerer i samarbeid med CEN/ISSS og finansiert av EU på Hotell Bristol i Oslo 8. februar, (se Internasjonal ebXML Information Day), er bare ett av flere gode norske eksempler på at norske bedrifter og offentlige etater er langt fremme i «e-business», det vil si elektronisk samhandling mellom bedrifter/etater. Mange av de har vekket – og vekker – internasjonal oppsikt, slik vi som deltok på eGovernment-konferansen i Ottawa i fjor høst også ved selvsyn kunne erfare (se artikkelen Gode råd til rødgrønn fornyelsesminister).
ebXML er imidlertid ikke bare til nytte for store bedrifter og store prosjekter. Tvert om er ebXML spesielt velegnet for nettopp små og mellomstore bedrifter i deres samhandling med andre. Rammeverket er der, det er lett tilgjengelig, og det kan lastes ned fra Internett.
(NorStella har i anledning ebXML-konferansen laget en enkel brosjyre som beskriver rammeverket i mer detalj. Brosjyren kan bestilles per e-post til Norstella. NorStella vil i løpet av våren etablere et virtuelt bibliotek hvor enhver kan laste ned ebXML-beskrivelsesteknikkene med tilhørende standardiserte dataelementer (Core Components.)
Les også:
- [17.10.2005] Gode råd til rødgrønn fornyelsesminister
- [13.06.2005] Elektronisk samhandling: «Look to Norway»
- [02.05.2005] Åpne standarder i offentlig sektor