Operativsystemet Linux har gjort det sterkt på serversiden, mens bruken på klientsiden fortsatt er relativt begrenset. Ikke nødvendigvis fordi Linux er vanskeligere å bruke, men fordi Linux-tilbudet for mange framstår som uoversiktlig og lite standardisert. For brukere av for eksempel Windows, vil mange av løsningene på skrivebordet også være uvante.
De som derimot har blitt brukere av Linux på klientsiden, trekker fram valgfrihet og alternative løsninger som noen av de viktigste fordelene med Linux. Dessuten mener mange at uerfarne PC-brukere ikke vil ha større vanskeligheter med å ta i bruk Linux enn Windows.
Denne artikkelen er ikke ment for de helt ferske PC-brukerne, men for de som vurderer å prøve Linux, men som ikke helt vet hvor de skal starte. Utvalget av Linux-distribusjoner er enormt, men svært mange av disse er tilpasset spesielle bruksområder som gjør dem relativt uegnet for vanlig PC-bruk. Nedenfor følger en oversikt over de noen av de mest brukte Linux-distribusjonen, samt en kort beskrivelse av de viktigste egenskapene. Ikke alle er beregnet for privatbrukere.
Ikke-kommersiell distribusjon som inkluderer mer enn 15.000 programvareprodukter. Støtter svært mange maskinvarearkitekturer. Ingen formell support, men dette kan kjøpes av uavhengige eller mottas gratis gjennom fellesskapet, i nedlastbar dokumentasjon eller i ulike diskusjonsfora. Distribusjonen kan lastes ned fritt, men det er også enkelte som tilbyr den på CD-er for noen titalls kroner.
En rekke andre andre Linux-distribusjoner er basert på Debian. Dette inkluderer Linspire, Knoppix, Ubuntu Linux, UserLinux og Xandros.
Fedora er en eksperimentell, ikke-kommersiell distribusjon som fungerer som testarena for Red Hats kommersielle distribusjoner. Ingen formell support. Distribusjonen kan lastes ned fritt, men det er også enkelte som tilbyr den på CD-er for omkring hundre kroner. Kom i 2003, på mange måter som en erstatning for gratisutgaven av Red Hat Linux som da ble lagt ned.
Ikke-kommersiell distribusjon for en rekke plattformer. Ingen formell support. Kan lastes ned fritt eller leveres på CD for omtrent 70 kroner. Verktøyet for programvareadministrasjon, Portage, anses av mange som det som mest skiller Gentoo fra den øvrige distribusjonene. Portage sørger for at programvarepakker som installeres, er optimalisert for brukerens system og brukerens spesifikasjoner. Dette betyr at alt kompileres på det enkelte system. Mer enn 10.000 programvarepakker er tilgjengelige på denne måten.
Installasjonsfri Linux-distribusjon. Kjøres direkte fra en CD eller DVD som inkluderer sterkt komprimert programvare, slik at utvalget er langt større enn det plassen på platen skulle tilsi. Knoppix er spesielt egnet for brukere som av ulike årsaker ikke ønsker å opprette egne Linux-partisjoner på PC-en sin. Fungerer også godt som "redningssystem". Kan fritt lastes ned. CD-en kan bestilles for drøyt 20 kroner.
Ren skrivebordsdistribusjon med et Windows-lignende miljø. Begrenset, e-postbasert support fra selskapet. Koster drøyt 300 kroner å laste ned og 400 kroner på CD.
Inkluderer kontorpakken ThinkFree Office 3, som også finnes til Mac. Denne skal gjøre det enklere for brukerne å dele dokumenter med brukere av Microsofts Word, Excel og Powerpoint.
Linspire tilbyr også CNR Warehouse, en abonnementstjeneste som gir tilgang til installasjon eller oppdatering av mer enn 1900 applikasjoner, enten kommersielle eller basert på åpen kildekode.
Kommersiell distribusjon som kan lastes ned gratis. Finnes i flere ulike utgaver, både for server- og PC-installasjon, i tillegg en live CD-versjon og versjoner for klynger eller brannmurer. Formell support fra Mandriva. Koster fra drøyt 300 kroner i en pakkeløsning med dokumentasjon. Inkluderer mer enn 2300 applikasjoner og har lenge vært regnet som blant de enklere å ta i bruk. Har de siste årene kjøpt distribusjonene Conectiva og Destop/LX (Lycoris). Mandriva het tidligere Mandrake Linux.
Kommersiell distribusjon basert på Suse Linux. Finnes i flere versjoner for ulike bruksmiljøer, fra avanserte servere til enkeltstående PC-er. Novell tilbyr formell support. Tilgjengelig fra drøyt 300 kroner, support og oppgraderinger kommer i tillegg.
Novell Linux Desktop 9 inkluderer blant annet Outlook-lignende Evolution, en Citrix-klient for kompatibilitet med Windows-applikasjoner og Novell iFolder, et administrasjonsverktøy for backup og synkronisering i bedrifter. Novell planlegger en ny versjon i år.
OpenSUSE Linux sponses av Novell og kan lastes ned gratis, enten i en desktopversjon eller i en serverutgave. Har svært mye felles med Novell Linux. En versjon med CD-er, trykket dokumentasjon og installasjonssupport koster omtrent 400 kroner. Ingen support utover dette.
Kommersiell distribusjon som kommer flere utgaver, blant annet for datasentre, servere og skrivebordet. Formell support fra Red Hat. Desktop-versjonen koster fra 1200 kroner per node.
Inkluderer blant annet Java-implementeringer fra BEA og IBM. En ny utgave kommer med 12 til 18 måneders mellomrom.
Ikke-kommersiell distribusjon for både server- og desktopbruk. Kan fritt lastes ned, men det er også mulig å få CD-er gratis tilsendt. Formell support gjennom blant annet Canonical. En ny utgave av Ubuntu gis ut omtrent hver sjette måned. Nye sikkerhetsfikser og oppdateringer til hver versjon tilbys i minst 18 måneder etter lanseringen. Har svært stor fokus på frihet. Navnet stammer fra et gammelt afrikansk ord som betyr "humanitet mot andre".
Distribusjon med flere versjoner beregnet for enten servere, bedrifts-PC-er eller konsument-PC-er. Ferdig satt opp med Windows-kompatibel nettverksstøtte. Formell support tilbys av Xandros. Kan lastes ned fritt til personlig bruk, kommersiell bruk koster fra drøyt 300 kroner. Den kommersielle versjonen kommer i flere utgaver med ulikt programvareutvalg. Deluxe-utgaven inkluderer blant annet CodeWeavers' CrossOver Office, som gjør det relativt enkelt å kjøre utvalgt Windows-programvare, inkludert Microsoft Office, Adobe Photoshop og Lotus Notes, under Linux. Deluxe-utgaven koster drøyt 600 kroner.
Som det går fram av oversikten ovenfor, kan de fleste distribusjonene lastes ned. Stort sett er de tilgjengelige som CD- eller DVD-avbildning, ofte ISO-filer, som enkelt kan brennes til en plate. For de som ikke har prøvd Linux før, anbefales en Live-utgave, for eksempel Knoppix eller Ubuntu.
