Næringslivet kan være brutalt. Når det er flere aktører i et marked blir det hard konkurranse om kundene. Det gir prispress til glede for kundene, men det er også krevende for aktørene som konkurrerer. Noen av dem bukker under, og alle må før eller siden gjennom tøffe innstrammingsrunder. Ansatte blir overflødige, overskuddet går ned og fete opsjonsgevinster smuldrer bort.
Likevel presterer samtlige næringslivsledere å utad uttrykke sin uforbeholdne begeistring for økt konkurranse i sitt marked.
Tidligere denne uken var jeg på en pressekonferanse med Telenor. Selskapet lanserte faste priser på fasttelefoni og forsøkte å hamre inn et budskap om at de er glad for konkurransen de opplever i telemarkedet.
– Vi er glad for konkurranse, det skjerper oss, kom det fra Berit Kjøll under presentasjonen.
Det er som hentet ut av kapittel 1, side 1 i en lærebok om PR.
Når næringslivsledere utad uttaler seg positivt om konkurranse er det fordi det forventes av dem. Dersom en toppsjef i et stort selskap sa det alle vet at de mener, ville de raskt kunne få store problemer fra kunder, politikere og oss journalister.
Dessverre fører dette til at vi får en haug med kjedelige og intetsigende politisk korrekte uttalelser.
En annen variant av det samme syndromet får vi når store giganter hiver seg inn i nye markeder og truer aktørene som har vokst raskt mens de har fått være i fred. Et ferskt eksempel på det har vi fra teknologidirektøren i det norske søkemotorselskapet Fast når han kommenterte Oracles inntreden i markedet for bedriftsinterne søk:
– Lanseringen av søkeproduktet til Oracle er nok et bevis på hvor viktig søk er og hvordan det er på vei til å bli en nøkkelkomponent i IT-infrastrukturen til bedrifter. Det at de store, internasjonale IT-aktørene lanserer hyllevare- søkeprodukter er med på å utdanne markedet, og det er helt klart viktig, for det bygger ut markedet videre.
Kanskje mener Fast-sjefen hva han sier, men det tror jeg ikke helt på. Selv om han skulle ha litt rett i det, er det ikke til å stikke under en stol at det skaper tøffere konkurranse og at de store kan dumpe priser for å beholde en strategisk posisjon.
Jeg er egentlig ganske glad for at jeg ikke selv sitter i andre enden og må lire av meg disse standardfrasene. Sannsynligvis hadde det sprukket for meg en dag:
– Her råder full panikk! Administrerende sitter og gråter, mens salgssjefen trygler sin gamle arbeidsgiver om å få komme tilbake. Selv vet jeg ikke hva jeg nå skal finne på, sier informasjonssjef Anders Brenna på spørsmål om hva han synes om at Microsoft lanserer et konkurrerende produkt.
Om ikke annet, så ville man sikkert fått pressedekning med en slik uttalelse...
Nå er ikke Microsoft en like skremmende konkurrent som de en gang var. Flere aktører har yppet seg mot programvaregiganten uten at de har blitt feid av banen etterpå. Dermed må også Microsoft ut med noen flotte uttalelser om hvor fint det er med konkurranse:
– Vi ønsker konkurransen i markedet velkommen og tror det er godt for industrien som helhet og bra for kundene, sier Erik Ryan, markedssjef i Microsofts Office-gruppe.
Uttalelsen kom i forbindelse med at Google kjøpte Writely, en webbaserte «Word»-tjeneste som mange spekulerer i at kan være starten på en Office-utfordrer. Er det troverdig at denne Ryan mener det han sa?
Etter hvert som næringslivet blir stadig proffere i sin fremføring av disse standardfrasene, blir de stadig mindre virkningsfulle. Kunder, politikere, lesere og journalister går lei og begynner å ignorere hva denne typen lederne har å si. Da mister de mye av sin mulighet for å påvirke markedet, politikken og kundene sine.
