BEDRIFTSTEKNOLOGI

Super-Cray blir bladserver

Cray har kunngjort en plan for en forent bladarkitektur for supermaskiner i alle prisklasser.

21. mars 2006 - 06:59

Cray er et legendarisk navn innen superdatamaskiner, men systemer med dette merket har tapt markedsandeler de siste årene. IDC anslår Crays andel i 2005 til 11 prosent, mot 47 prosent for IBM.

Selskapets innviklede historie gjør at det innehar mange svært avanserte teknologier. Det gjenspeiles i tre svært forskjellige produktlinjer:

  • Cray X1E er den moderne erketypen på stort vektorsystem med egenutviklet prosessor. Den skal kunne skalere fra 16 til 8 192 prosessorer, og levere opptil 147 teraflops.
  • Cray XT3er en tilsvarende erketype på system med massiv parallellprosessering, og har en del til felles med systemene som norske Scali leverer. XT3 er bygget opp rundt en grunnkloss («processing element» eller PE) med en Opteron-prosessor fra AMD, dedikert minne og en HyperTransport-lenke til Crays sammenkoplingsbrikke SeaStar. Det finnes i hovedsak to typer PE: beregnings-PE og service-PE. Sistnevnte tar seg av grensesnittene med omverden, inklusive utvikleren, og kjøres under Linux. Det øvrige systemet kjøres under et eget, spesialisert operativsystem. X1E har en bladarkitektur: Hvert blad består av fire PE-er. SeaStar-brikken omfatter en PowerPC 440-prosessor og tar seg av sambandet mellom alle bladene i en tredimensjonal torus. Arkitekturen skal kunne skalere opp til 30 000 prosessorer eller enda flere.
  • Cray XD1er en videreføring av en løsning som Cray fikk tak i da de kjøpte OctigaBay i februar 2004. Dette er en variant av massiv parallellprosessering, også realisert med Opteron-prosessorer og HyperTransport, men med rackenheter i full bredde og 3,5 U høyde, og 12 Opteron-prosessorer. Et rack i full høyde tar 144 prosessorer og skal kunne levere 1,27 teraflops. Teoretisk sett skal det være mulig å kjøre systemer med opp mot 12 000 prosessorer. Denne arkitekturen gir rom for spesialiserte programmerbare applikasjonsprosessorer, kjent som FPGA (field programmable gate array) som akselererer utvalgte algoritmer. Hvert chassis kan huse opptil seks slike FPGA-prosessorer. Disse avlaster Opteron-brikkene i spesialiserte beregninger, og kan omprogrammeres under drift. XD1 kjøres under Linux.

Denne tekniske kompetansen og evnen står ikke i noe rimelig forhold til den løpende driften i Cray. Selskapet går ikke bare med tap: Det kunngjorde før helgen at det er nødt til å gå gjennom tidligere årsregnskaper, og utsette publiseringen av siste kvartalsregnskap.

Det er med andre ord påkrevd med grep som kan føre Cray tilbake til noe i nærheten av den markedsdominansen selskapet hadde for over ti år siden, før det ble kjøpt av SGI (1996) og Tera Computer (2000).

Hva dette grepet består i, ble nettopp presentert for en utvalgt gruppe journalister i USA. Ikke overraskende, går det ut på å samle de ulike teknologiene i en felles arkitektur, etter en tidsplan som vil få kunder til fortløpende å kjøpe nye produkter etter hvert som de kommer.

Den bærende tanken i denne arkitekturen er å tilby et utvalg bladservere – med henholdsvis Opteron-brikker, FPGA-brikker, proprietære vektorprosessorer og så videre – som kunden skal kunne sette sammen ut fra hva som best tilfredsstiller et gitt behov. Denne tanken kaller Cray «adaptive supercomputing».

Overgangen til dette idealet skal skje i kontrollerte faser, slik at selskapet kan sørge for jevn omsetningsvekst. Målet i år er 5 til 15 prosent større salg enn i fjor.

I den første fasen tar man sikte på å opprettholde dagens tre produktlinjer, samtidig som man reduserer utgiftene ved å bygge dem slik at det blir stadig flere felles komponenter. De første produktene i denne fasen vil nå markedet i 2007.

Om lag to år seinere vil det framstilles et felles chassis for bladservere, mens forskjellige typer bladservere tar seg av spesifikke formål. I en tredje fase forespeiles en ny type systemprogramvare som automatisk optimerer beregningsoppgaver i forhold til hva slags maskinvare systemet består av.

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.