I formiddag avholder filmbransjen i Norge et seminar om piratkopiering og fildeling. Møtet finner sted hos advokatselskapet Simonsen & Føyen som representerer filmselskapenes bransjeorganisasjon MPA her i Norge.
Med på samlingen er representanter for norske internettleverandørene, norske universiteter og IT-sjefene i flere store selskaper. Programmet omfatter en orientering om situasjonen. Det viktigste er hva MPA og advokat Espen Tøndel skal fortelle de tilstedeværende.
Etter mange år med nøling skal filmbransjen angripe systematisk brukere som deler ut store mengder piratkopiert innhold. MPA vil fokusere på film, men IFPI, som representerer musikkbransjen, er med fra sidelinjen.
Dette forteller Tøndel til digi.no i forkant at møtet. digi.no ble invitert til møte, men da vi meldte oss på, fikk vi vite at invitasjonen var en feilutsendelse: Man ønsker ikke å ha pressen til stede.
Tøndel forteller digi.no noe musikkbransjen og IFPI hittil har vært tause om:
– Vi skal i nær fremtid gjennomføre brede aksjoner mot større grupper med norske fildelere, sier Tøndel.
Det har vært merkelig stille i Norge fra film- og musikkbransjen sammenlignet med de fleste andre vesteuropeiske land. I Danmark og Sverige har man gjennomført større runder med oppsporing av brukere som har delt ut innhold på fildelingsnettverk. Brukerne har ikke blitt anmeldt som kriminelle: De har i stedet bare fått et brev i posten med et krav om erstatning, ofte på sekssifrede beløp.
Etter en aksjon i Danmark i 2004 fikk 450 brukere som delte ut filer, krav om erstatning. som i snitt var på 80 000 danske kroner.
Slik har de blitt tatt: Platebransjen kjører fildelingsprogrammene selv, og logger IP-adressene til brukere som deler ut kopibeskyttet musikk og filmer. Så henvender den seg til en domstol med krav om at internettleverandøren som har IP-adressen oppgir identiteten til kundene som disponerte adressene i det gitte tidsrommet.
Dette skal altså filmbransjen nå gjøre i Norge. Målet er å spre frykt blant fildelere og skremme så mange som mulig til å stoppe. Tøndel medgir at man aldri vil få slutt på fildeling og langt i fra ta alle.
Men hvorfor har man ikke gjort noe før slik man har gjort i Danmark og Sverige, spør digi.no
– Den gamle loven var ikke klar nok. Først i fjor sommer fikk vi innført nye lover (EU-direktivet Infosoc, også kalt MP3-loven) som gjør det mulig å få dømt fildelere, sier MPA-advokaten til digi.no.
– Vi er først og fremst på jakt etter store opplastere, de som deler ut flere hundre gigabyte, men vi skal også gå etter de mindre.
På direkte spørsmål fra digi.no forteller Tøndel at fildelingsprogrammet Bittorrent er mindre brukt her i Norge. Det er Direct Connect-systemet MPA først og fremst vil konsentrere seg om.
– Det finnes en del store norske Direct Connect-servere der opp til 1500 brukere deler ut opp til flere hundre gigabyte hver for å få være med, forteller han.
Han vil ikke kommentere størrelsen på erstatningskrav MPA vil rette mot små og store utdelere, men forteller at de vil støtte seg på rettspraksis fra de danske og svenske aksjonene.
Tøndel medgir at det blir vanskeligere å få stoppet fildeling gjennom programmer som for eksempel den nye Live Messenger eller andre systemer som er mer lukket.
– Hovedjobben er å skape holdninger og få folk til å forstå at de ikke kan kopiere innhold fritt, sier Tøndel.
