Da er påsken her og hva er vel bedre enn å kunne tilbringe noen solrike påskedager foran datamaskinen?
Ikke vet jeg, men jeg vet ihvertfall at jeg er både lykkeligere og roligere her jeg sitter med et nyanskaffet 3G-kort på min bærbare maskin. Det er ikke helt problemfritt, men selv om jeg ikke har fri kan jeg bli med resten av familien og jobbe "hjemmefra" mens vi er på tur. Så kan jeg bli med ut og nyte solen etter at arbeidet er unnagjort.
Dette med ordentlig internett tilgang, eller bredbånd som vi ofte litt upresist sier, er noe som virkelig opptar oss. Har man først fått smaken på rask internett tilgang, så er det håpløst å gå tilbake til GPRS eller ISDN, selv for et lite øyeblikk.
Som så mange andre har jeg lenge irritert meg over en dyr og ustabil ADSL-linje hjemme. Desverre tør jeg ikke å bytte. Med så mange kunder som klager over leveringsproblemer, midlertidig nedetid og hastigheter de ikke får når de bytter abonnement, tar jeg rett og slett ikke sjansen.
Fra andre norske medier som skriver om ting på utsiden av IT-verdenen vi opererer i, har jeg fått med meg at det psykriatriske tilbudet i Norge lider av store mangler. Det betyr at jeg og min familie ikke ville fått den hjelpen vi hadde trengt hvis vi byttet bredbåndsleverandør og det ble et lengre opphold uten internett tilgang på grunn av rot med bestillinger og overføring av abonnement.
Jeg er ikke alene om å føle det slik. Det skal ikke mer til enn å nevne navnet på en av de to største bredbåndsleverandørene i en artikkel før debatten fylles av den ene brukererfaringen verre enn den andre. For mange holder det heller ikke å få utløp for det i debatten, det er flere som sender oss lengre eposter for å fortelle sin skrekkopplevelse med kundebehandling, fraværende linjelevering og andre problemer de har opplevd i forbindelse med bredbåndsabonnementet sitt.
Så derfor har jeg hittil beholdt abonnementet, men nå kan det kanskje bli aktuelt å ta sjansen på å gjøre et bytte. I og med at jeg har en backup i form av mitt nyinnkjøpte 3G-kort vil det ikke bli katastrofe hvis noe går galt med leveransen. Det gir ikke god nok båndbredde for familiens behov, men i en nødsituasjon vil vi kunne leve med en rasjoneringsordning på bitraten mens vi venter på en ny kraftig fastlinje.
Stadig mer av våre gjøremål utføres på internett. Vi bruker det til å lese nyhetene, vi bestiller ferien vår der, vi betaler regninger gjennom nettbanken, vi ringer over nettet, ungene finner lekseplanen som de alltid roter bort der, vi holder orden på hvor helgens basketkamp finner sted, vi slår opp telefonnumre og mye mer.
Så avhengige som vi har blitt av internett, er det ikke rart at følelsene tar overhånd når det ikke fungerer som det skal.
Kanskje vi IT-journalister skulle latt oss inspirere litt av våre kollegaer i sporten på TV-kanalene? Vi kunne gjort hjemme-hos reportasjer hos bredbåndskunder og når linja detter ned for hundrede tiende gang den dagen, så kunne vi strekt frem mikrofonen og stilt sportsjournalistisk spørsmål nummer en:
- Hva føler du nå?
Da tror jeg vi ville fått noen kommentarer som var litt saftigere enn at "ballen, den er rund". Jeg vet ihvertfall at jeg selv kunne bidratt med et økt vokabular til seerne av et slikt innslag.
Vi får vel bare håpe at alle disse bredbåndsproblemene er et forbigående stadium som ingen ikke husker om noen få år. Etterhvert som nye og konkurrerende teknologier blir både bedre og mer tilgjengelig, bør det vel være mulig å forvente noen stabile tjenester. Da vil det uansett være et alternativt å ha flere abonnementer for å sikre litt redundans for oss som er avhengige av internett tilgang.
