Mandag tok 200 personer turen til Sintef ved Forskningsparken i Oslo i anledning åpningen av RFID Innovasjonssenter. Der fikk de høre litt om teknologien, mulighetene den gir og de fikk se en demonstrasjon av RFID-laboratoriet som er satt opp.
Senteret ble åpnet av statssekretær Karin Yrvin i Nærings- og handelsdepartementet. Hun steppet inn for næringsminister Odd Eriksen som ble forsinket i en regjeringskonferanse.
Ernst Kristensen, Forskningsdirektør i Sintef, fortalte kort om RFID-teknologien og benyttet litt av tiden til å tilbakevise noe av det han mener er skremselspropaganda rundt RFID. Han trakk blant annet frem at de minste RFID brikkene bare kan leses på veldig kort avstand.
– De er laget for å leses på noen millimeters avstand og det er tvilsomt at det vil være mulig å avlese dem gjennom lomma, sa Kristiansen.
I dag ligger brikkeprisen på cirka 40 øre. Det er for dyrt, men det forventes at prisen vil falle raskt. Med en størrelse på 0,15 ganger 0,15 millimeter er det plass til 1,3 millioner slike brikker på en 30 centimeters halvlederskive som brukes i produksjonen. Det produseres gjerne 50 til 150 millioner brikker i en kjøring til en verdi av 20 til 60 millioner kroner.
– Det kan kjøres flere slike produksjoner på en dag, sa Kristiansen.
I sin åpningstale trakk statssekretær Yrvin frem hvordan bruken av ny teknologi har effektivisert næringslivet i Norge. Som eksempel brukte hun fiskeritelegrafen som kom i 1859 i Lofoten. Den gang estimerte man at en slik telegraf ville kunne effektivisere fisket med 25 prosent ved å omdirigere båtene dit det var behov og ved å varsle om dårlig vær.
Yrvin tror at en lignende effektiviseringsgevinst kan oppnås ved hjelp av RFID-teknologien.
RFID Innovasjonssenter er organisert som et aksjeselskap og eies av Dataforeningen, HSH, GS1, Sintef og Den Norske Emballasjeforening. Selskapet skal tilby et laboratorium hvor bedrifter kan gjennomføre pilottester av RFID-løsninger og vil bygge opp kompetanse som kundene og partnerne kan trekke på når de jobber med et RFID-prosjekt.
RFID er en forkortelse for Radio Frequency Identification. Selv om man kan få inntrykk av at det er en ny teknologi, så er ikke det tilfellet.
– Teknologien kan spores tilbake til 1943 med identifisering av fly, sa Simon Holloway fra Microsoft.
Han mente at nøkkelen til interessen for RFID ligger i inneffektivitet og hevdet at den gjennomsnittlige utnyttelsesgraden ligger på 30 til 40 prosent.
RFID-teknologi benyttes i dag blant annet i bomringen, i tilgangskontroll og i arbeidet med å forhindre vareforfalskninger. Selv om teknologien som sådan ikke er ny, så mener RFID Innovasjonssenter at det er et stort potensial for ny innovasjon fremover.
– Ekte innovasjon krever kommersialisering. En ting er å ha teknologien. Det er noe annet å sette det ut i bruk. Nye produkter er bare en veldig liten del av innovasjon, sa Sigmund Berle Jensen, styreleder i RFID Innovasjonssenter.
RFID blir ofte sammenlignet med strekkoder. I noen tilfeller vil RFID erstatte de svarte stripene som befinner seg på nesten samtlige varer, men den vil også kunne brukes ved siden av. På et av foredragene ble det fremhevet hvor vellykket strekkodesystemet har vært og at det kan forventes det samme av RFID.
– Det ble gjort en studie av gevinsten etter 20 år med bruk av strekkoder. Den viste at effektiviseringsgevinsten var seks ganger større en forventet, sa Sebastian Taylor fra IBM under åpningen.
IBM bruker selv RFID, blant annet til inventarkontroll.
– Vi tagger alle bærbare maskiner i IBM og det har gitt en produktivitetsøkning på 300 prosent. Med tre til fem bærbare som forsvinner spares beløpet raskt inn igjen, sa Taylor.
Samtlige av foredragsholderne fremhevet viktigheten av å løfte blikket over fra brikkene og leserne og over på forretningscase og prosesser.
– Det er prosessen som er nøkkelen til suksess, mens RFID er det som gjør det mulig, sa Taylor.
Etter foredragene ble RFID Innovasjonssenteret åpnet i laboratoriet. Daglig leder, Roar Lorvik, måtte dele opp demonstrasjonen i flere runder for at alle skulle få plass.
I laben hadde de satt opp et stativ lesere for å lese av taggene på pakkene som kom på en pall inn vareleveringsdøren.
I rommet var det også satt opp et samlebånd med en leser som kunne lese av RFID-taggene i stor fart. Lorvik demonstrerte systemet ved å legge pakker og brev på båndet.
En roterende plastinnpakkingsmaskin er også tilgjengelig i laboratoriet. Fordelen med den er at den roterer pallen rundt og det gjør det lettere å lese av RFID-tagger som ikke har store antenner.
Lorvik var nøye med å påpeke at utstyret som var satt opp nå, bare var et utvalg av hva som var tilgjengelig.
Les også:
- [09.05.2006] IBM verner RFID mot uønsket avlesing
- [02.05.2006] Bruk RFID til finne igjen nøkler og barn
- [03.04.2006] RFID-billetter neppe klare før 2007
- [15.03.2006] Slik kan RFID spre datavirus
- [06.03.2006] RFID tok tidene i Vasaløpet
- [06.03.2006] Vil løse oljesektorens problemer med RFID
- [01.03.2006] Frykter underskudd på RFID-kompetanse
