IBM har startet en markedsoffensiv for å bevisstgjøre brukere om hvor gunstig det er for større bedrifter å bruke stormaskin for å håndtere overgang til tjenesteorientert arkitektur (SOA, service oriented architecture). I går var selskapets nyutnevnte «stormaskin-evangelist» David Rhoderick trekkplaster på et større arrangement i Oslo med stormaskiner og SOA som hovedtema.
– Stormaskinens fordel ligger i dens arkitektur. Alle komponenter har tilgang til alle ressurser, og man kan opprette opptil tusener av virtuelle maskiner. Med andre maskinplattformer må man partisjonere for å skalere, og data må tilordnes en bestemt server. Virtualisering på andre plattformer er bare i startfasen. Med VMware for eksempel, er oppdeling av ett system til tusener av virtuelle servere fortsatt bare en drøm. Stormaskinen tilbyr dessuten et ferdig fellessystem for å drifte alle ressurser.
Følgen av dette, ifølge Rhoderick, er at det er regningssvarende, over et visst behov for datakraft, å investere i en stormaskin.
– Med vanlige servere, er utgiftene per arbeidsoppgave noenlunde uavhengig av hvor mange oppgaver du kjører, fordi du må legge til mer maskineri for å få gjort mer. Med stormaskiner faller utgiftene per oppgave etter hvert som du øker belastningen. Det innebærer at utover et visst nivå, gir en stormaskin mer igjen for pengene. Min erfaring er at mange bedrifter investerer i feil plattform fordi de ser seg blinde på ytelsestester med utgangspunkt i bare én arbeidsbelastning.
Noe av det som bidrar til å gjøre stormaskiner rimeligere, er at programvareleverandørene fortsetter å prise sine produkter per prosessor. Stormaskinarkitekturen til IBM omfatter mange spesialiserte prosessorer som akselerer spesifikk programvare tilsvarende det man måtte bruke flere titalls vanlige prosessorer på.
– En svært populær spesialisert prosessor er IFL («Integrated Facility for Linux»). Den lar deg konsolidere 50 eller 60 distribuerte servere i én spesialisert prosessor.
Andre eksempler for andre typer programvare er en Java-prosessor (zAAP for «System z Application Assist Processor») og en databaseprosessor (zIIP for System z Integrated Information Processor»).
– zIIP tar seg blant annet av forespørsler for datavarehus og løpende vedlikehold av databaser, og avlaster hovedprosessoren betraktelig. Kjører du Oracle, kan du spare et femtitalls lisenser. zAAP akselerer Java-applikasjoner, uten at du må betale for ekstra prosessorer når du kjører WebSphere. Innsparingen på lisenssiden er signifikant, samtidig som driften også er forenklet. Du har én image som du kopierer. Trenger du en ekstra virtuell server, for eksempel til utviklingsformål, oppretter på like lang tid som det tar meg å fortelle om det.
Ifølge Rhoderick vil IBM gradvis innføre flere spesialiserte prosessorer i sine stormaskiner.
– Enkel skalerbarhet er en annen grunn til å vurdere stormaskiner. Alle maskinene leveres med et fullstendig fysisk sett av prosessorer. Kunden betaler bare for dem som aktiveres. Det er mulig å inngå avtaler slik at ekstra prosessorer kan aktiveres, også for kortere tidsperioder, for eksempel en uke om gangen, på kort varsel.
IBMs tidsriktige idé nå er å gjøre stormaskinen til kjernen i en tjenesteorientert arkitektur.
– Et poeng er at i mange tilfeller bor bedriftens data allerede i stormaskinen. Et annet poeng er at stormaskinen har alt som trengs for å huse data og systemer etter hvert som arkitekturen vokser. Vi erfarer også at flere nå ønsker å flytte data fra for eksempel Windows til stormaskin, for å oppnå bedre tilgjengelighet.
Rhoderick mener bedrifter bør oppfatte SOA som en nøkkelteknologi for å frigjøre ressurser og bygge sammensatte applikasjoner («composite applications»).
– En sammensatt applikasjon er en som henter tjenester fra flere hold og setter dem sammen til én applikasjon. Et eksempel kan være en prosess for å vurdere lånesøknader. Her trenger man tjenester som kredittsjekk og risikoevaluering. Noen trinn i slike prosesser kan være webtjenester, andre kan være CICS-tjenester som allerede bor på stormaskin, og i noen tilfeller er det trinn som krever manuell håndtering. Du lager et flytdiagram med flere tjenester, og orkestrerer tjenestene til en sammensatt applikasjon.
– Legger du alt dette på en stormaskin, gir du hele prosessen pålitelighet, tilgjengelig og sikkerhet under stormaskinsystemets enhetlige kontroll. Du slipper den kompliserte sikkerheten som kjennetegner distribuerte systemer.
Les også:
- [03.08.2006] IBM kjøper Webify for å styrke seg innen SOA
- [15.06.2006] IBM kunngjør katalog over SOA-ressurser
- [30.05.2006] Hendelsesdrevet arkitektur er det neste
- [27.04.2006] Spesialisert SOA-maskin fra IBM
- [31.01.2006] Egen databaseprosessor til IBMs stormaskiner
- [02.01.2006] IBM Norge solgte stormaskiner i jula
- [19.12.2005] Ikke slutt for IBMs stormaskiner
- [27.07.2005] Dobbel ytelse i IBMs nye stormaskin
